Hopp til innhold

Bruker 170.000 i døgnet på snøproduksjon: – Det er klart det svir

Denne helgen åpner skiheiser over hele landet. Forberedelsene koster skjorta.

Daglig leder i Vrådal Panorama, Petter Johnsen.

HAR IKKE NOE VALG: Petter Johnsen, daglig leder i Vrådal Panorama, må bare punge ut for strømmen som går med til snøproduksjon. Det svir.

Foto: Stine Thon / NRK

Etter en mild november, har kulda lagt seg for alvor over store deler av Norge. Det har ifølge alpinbransjen gitt perfekte forhold for snøproduksjon.

Skyhøye strømpriser legger likevel en demper på gleden for mange av aktørene i bransjen.

Allerede i oktober varslet de at det kom til å bli en tøff vinter økonomisk.

De har fått rett.

Store summer

Med dagens strømpriser er det store summer som bokstavelig talt skytes ut av snøkanonene på Vrådal panorama i Kviteseid.

Med 55 snøkanoner i drift blir det snakk om flere millioner kroner ekstra bare i snøproduksjon for skisenteret.

– Det koster oss mellom 120.000 og 170.000 kroner ekstra i døgnet, avhengig av spotprisen, sier daglig leder Petter Johnsen til NRK.

Det er summer som merkes godt for selskapet.

Snøkanon

KOSTBART: Snøkanonene i Vrådal koster opp mot 170.000 kroner i døgnet med dagens strømpriser.

Foto: Stine Thon / NRK

– Investeringer vi hadde satt av penger til, må vente, konkluderer han.

Heldigvis har selskapet kapital så de overlever, og prioriterer nå å holde skisenteret i drift gjennom sesongen. Arbeidsplassene er viktigst, mener Johnsen.

– Vi har jo 15 ansatte som skal jobbe her. Om vi skulle ha stengt ned, hadde det gått ut over for mange familier rundt oss, sier han.

Ved Gålå alpin skisenter i Gudbrandsdalen har de samme erfaring. Det er et mindre senter, men produksjonen av snø koster tidvis mer en åtte ganger så mye som normalt.

På det meste har de betalt nesten 39.000 kroner i døgnet.

 Camilla Tagestad Iversen, Gålå Alpin skisenter

Camilla Tagestad Iversen, daglig leder ved Gålå Alpin skisenter i Gudbrandsdalen.

Foto: Privat

Dette påvirker selvfølgelig alt vi driver med og vil ha store konsekvenser både nå og framover, sier Camilla Tagestad Iversen. Hun er daglig leder ved senteret.

Vi følger grafen til strømselskapet time for time, og stenger ned snøproduksjonen så snart prisene stiger.

Mange sliter

Bransjeorganisasjonen Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner følger utviklingen nøye.

For selv om de er svært fornøyd med at mange sentre kan åpne til helga, merker de også at mange medlemmer sliter med skyhøye driftskostnader om dagen.

Det forteller Odd Stensrud, daglig leder for Alpinco AS, som driver alpinanlegg på Hafjell og Kvitfjell. Han er også styremedlem i bransjeorganisasjonen.

Odd Stensrud, daglig leder for Alpinco AS, som driver alpinanlegg på Hafjell og Kvitfjell. Han er også styremedlem i bransjeorganisasjonen Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner.

Odd Stensrud, styremedlem i bransjeorganisasjonen Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner.

Foto: Privat

Mange av de store anleggene har sikret innkjøp av kraft langt frem i tid, men mindre aktører opplever store økonomiske utfordringer akkurat nå. De betaler i stor grad spotpris som altså utvikler seg fra time til time.

– Kostnadene med snøproduksjon går veldig mye opp med de prisene vi ser i dag, sier Stensrud.

Etter en tøff periode preget av korona og lokale tiltak, opplever han at mange i bransjen har det svært tøft om dagen.

– I ytterste konsekvens kan det bety at mange rett og slett ikke klarer det, mener han.

Han håper bransjen og andre bedrifter som er avhengige av høyt strømforbruk, lærer av årets situasjon.

– Det er jo et veldig viktig signal at virksomhetene med et stort forbruk må planlegge innkjøp, og sikre seg i forhold til at de høye strømprisene vi ser nå kan unngås.

Kvart million for skiløype på 2,5 kilometer

Også for dem som foretrekker bortoverski merkes kostnadene der snøen må produseres på forhånd, godt.

Ved Storås skianlegg i Sandefjord kommune var det asfaltstripe for rulleski for bare noen dager siden. Nå er de i full gang med produsere snø til løypa. Totalt er seks kanoner i sving.

De beregner en kostnad på 250.000 kroner for en strekning på knappe 2,5 kilometer med skispor. Vanligvis er den dobbelt så lang og koster halvparten så mye å produsere.

– Det er den store utgiftsposten, forteller Tom Horntvedt.

Tom Horntvedt, Stokke skiklubb.

VIKTIG ARBEID i KULDA: Tom Horntvedt, frivillig løypemannskap ved Storås skianlegg i Stokke.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

Han er frivillig løypemannskap ved det populære anlegget, som kan friste med ferdig løype til helga.

Han er ikke i tvil om at de er nødt til å gjøre det, nesten koste hva det koste vil.

– Vi må ha råd til det. Det er den viktigste investeringen vi gjør, sier han til NRK.

Storås, Stokke, løype

Løypene er snart klare på Storås i Stokke, men det koster.

Foto: Philip Hofgaard / NRK