Hopp til innhold

Her får humla suse

Den sjeldne kløverhumla skal få best mulig meny langs to veier i Sandefjord og Larvik

Kløverhumle

Kløverhumla er sjelden og derfor blir ikke blomster og planter klippet ned så ofte i nærheten der den er observert i Sandefjord.

Foto: Frode Ødegaard, NINA

Langs to veier i Sandefjord og Larvik får blomster og planter vokse seg lenger enn andre steder i kommunene. Årsaken er at den sjeldne kløverhumla er observert i området.

– Vi forsøker å ta hensyn til så spesielle gjester i veikanten, sier humle-ekspert Evie Christiansen Kvisberglien i Statens vegvesen.

Humler i Vestfold

Lar matfatet stå

For at det skal være god sikt og bilister skal se mennesker og dyr i veikanten, sørger vegvesenet for at gress, blomster og annen vegetasjon blir klipt vår og høst.

Men ved 5,3 kilometer av Furustadveien (fylkesvei 180) og 5,7 km av Skallebergveien (fylkesvei 166) blir det bare slått om høsten. Her har kløverhumla fått et spesielt vern.

– Kløverhumla er observert få steder i Norge. Det er viktig at vi i vegvesenet sørger for at vi ikke ødelegger for den, sier Christiansen Kvisberglien.

Arten har gått sterkt tilbake i senere tid. Den er sett på Østlandet og i Trøndelag.

Siden kløverhumla er sjelden, er den rødlistet og skal derfor tas ekstra vare på. I Sandefjord fortalte en botaniker at hun ble helt skjelven da hun så kløverhumla i hagen sin i 2013.

Liker kløverblomster

Evie Christiansen Kvisberglien forteller at ikke alle blomster er god mat for kløverhumla. Smørblomsten er ikke på menyen. Derimot liker den rødkløver, hvitkløver, tiriltunge og andre blomster med langt kronrør og hvor nektaren ligger dypt. Derfor må slike planter tas vare på i områder hvor kløverhumla trives.

– Humla må ha mat gjennom hele sommeren for å få produsert barn som kan leve neste sommer. Når kløveren er ferdig blomstret, trenger humla andre blomster for å få gjennomført sin livssyklus, sier Christiansen Kvisberglien.

Lar det blomstre

Forholdene må være gode for at arten skal bestå neste år. Særlig er det viktig at dronninger vokser opp, siden de lever også til neste år, mens arbeidere lever tre-fire måneder.

– Det vi i Vegvesenet kan gjøre noe med, er skjøtselen av veikanter. Vi kan sørge for at det er mest mulig blomster og planter i veikanten kløverhumla kan livnære seg av, sier Christiansen Kvisberglien.

Det spesielle vernet har kløverhumla fått de siste årene og planen er at den skal fortsette å få det.