Hopp til innhold

Industriarbeideren Ådne bor i Norges mest sårbare kommune

Ådne Østensen bor i Norges mest sårbare kommune. Her kan du se oversikten over de mest og minst sårbare kommunene.

Ådne Østensen bor i Norges mest sårbare kommune

Ådne Østensen bor i Norges mest sårbare kommune.

Foto: NRK

Industriarbeider Ådne Østensen i Årdal

Ådne Østensen har vært permittert flere ganger det siste året.

Foto: NRK
Seimsdalen i Årdal

Seimsdalen i Årdal. (arkivbilde)

Foto: Kjell Arvid Stølen / NRK

Østensen har hatt altfor god tid til å gå på kafé det siste året, for store deler av fjoråret har industriarbeideren vært permittert. Det har han gjort to ganger.

– Det er en stor usikkerhet. Man tenker to at det kan skje igjen, sier Østensen.

For i industribygda Årdal er usikkerheten en del av dagliglivet. Nedleggelsene og konkursene har stått i kø de siste årene.

Høy sårbarhet i mange kommuner

Og det er slike bygdehistorier direktør Halvor Holmlie ved Distriktssenteret frykter mange av. En fersk rapport viser hvilke deler av landet som lever med høy sårbarhet i arbeidsmarkedet. Sårbarheten gjelder en kommunes risiko for å få en sterk nedgang i sysselsettingen.

I en rapport utført av Telemarksforskning er denne sårbarheten målt ved å kombinere tre faktorer:

  • om en kommune er avhengig av en hjørnesteinsbedrift. Jo større hjørnesteinsbedriften er i forhold til stedets sysselsetting, jo mer sårbart vil stedet være.
  • om kommunen har spesialisert seg omkring én bransje. I for eksempel en fiskerikommune vil fallende priser på fisk eller lav fiskebestand ramme hele næringen.
  • om kommunen er så geografisk isolert at det er liten pendling inn og ut av kommunen. Desto mer isolert en kommune er, desto større blir konsekvensene ved bortfall av arbeidsplasser.

De ti mest sårbare kommunene i 2011

 

Kommune

Sårbarhetsindeks

1

Årdal

74,9

2

Sykkylven

74,0

3

Sunndal

66,1

4

Træna

65,8

5

Lund

64,7

6

Sandøy

58,5

7

Værøy

58,0

8

Hyllestad

54,9

9

Stordal

54,7

10

Båtsfjord

50,4

Ekspander/minimer faktaboks

Indeksen er konstruert slik:

Først er hjørnesteinsfaktoren (andel av sysselsetting i det største foretaket) og bransjespesialiseringen (andel av sysselsetting i den største bransjen) omregnet slik at høyeste verdi = 100 og laveste verdi = 0. Så er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittet av disse to målene (kalt bransjehjørneindeks) og sårbarhetsindeksen er regnet ut etter følgende formel: Bransjehjørneindeks*(100-(Integrasjon/2))/100. Det siste leddet reduserer sårbarhetsindeksen etter pendlingsandelen. Dersom en kommune ikke har verken inn- eller utpendling vil sårbarhetsindeksen ikke bli redusert, men være lik bransjehjørneindeksen. En kommune hvor alle sysselsatte pendler ut av kommunen vil få en sårbarhetsindeks på 0.

Her er oversikten:

Store endringer ved de tre faktorene i rapporten til Telemarksforskning, kan gi problemer. Og mange kommuner er ikke engang oppmerksomme på risikoen de løper.

– Nei, det er de ikke. Og det er veldig viktig at de blir mer bevisste på akkurat dette. De må legge det inn i sine strategivalg og planleggingen av næringsutviklingen i årene fremover, sier Holmlie.

Under er kartet over Norges mest sårbare kommuner:

Kart over sårbare kommuner i Norge
Foto: Telemarksforskning

De ti mest sårbare kommunene i Norge ligger på Vestlandet og i Nord-Norge. Fire av disse ligger i Møre og Romsdal, to er i Sogn og Fjordane, to ligger i Nordland. I tillegg har Rogaland og Finnmark en kommune hver.

Direktør Halvor Holmlie ved Distriktssenteret

Direktør Halvor Holmlie ved Distriktssenteret.

Foto: NRK
Næringssjef Øyvind Solbakken i Porsgrunn kommune

Næringssjef Øyvind Solbakken i Porsgrunn kommune.

Foto: NRK

Lurer på om han skal finne trygger jobb

Årdal er, ifølge undersøkelsen fra Telemarksforskning, Norges mest sårbare kommune. Uten å ligge øverst på noen av de tre målefaktorene, er det kombinasjonen av de tre som gir den øverste plasseringen sammenlagt.

Når NRK snakker med ham, er Østensen på vei til kveldsskiftet på solcellefabrikken Norsun i Årdal. Han har endelig jobb igjen, etter flere måneder med permittering.

– Jeg går med denne usikkerheten, om jeg skal tenke på å skaffe en jobb som er litt sikrere, eller om jeg skal være med å se om det går bedre, sier Østensen.

Porsgrunn sterk etter nedleggelse

Av de ti kommunene med høyest hjørnesteinsfaktor i 2011, er det fire av disse som ikke var på topplista i 2000. Øverstplasserte Kvitsøy var rangert som nummer 124 i 2000.

Motsatt vei har det spesielt gått for Porsgrunn kommune, som i 2000 var på niendeplass. Norsk Hydro var da en dominerende bedrift i Porsgrunn, men har etter det solgt ut deler av produksjonen og lagt ned andre deler.

– Det er viktig å fokusere på flere fagområder og kompetanseområder slik at man har flere ben å stå på, sier næringssjef Øyvind Solbakken i Porsgrunn kommune.

– Ingen vekst varer evig

Stordal og Sykkylven er kommunene som er mest spesialiserte innenfor ett fag. I begge kommunene er det over 33 prosent av de sysselsatte som arbeider med produksjon av møbler.

Solbakken tror det å tenke bevisst på dette i tiden fremover, er avgjørende for norske kommuner. Han sier han er stolt over at Porsgrunn har klart å få så mange nye bedrifter på plass etter at Norsk Hydro forsvant.

Ifølge Holmlie i Distriktssenteret er løsningen å få inn et bredere spekter av bedrifter, knytte kommunen til andre regioner, og innse at endringer kan komme.

– Det er slik at ingen vekst varer inn i evigheten. Det ser vi jo stadig vekk, sier Holmlie.

De ti minst sårbare kommunene i 2011

Kommune

Sårbarhetsindeks

Rennesøy

2,3

Fet

2,2

Nesodden

2,0

Gjerdrum

2,0

Nannestad

1,7

Sørum

1,4

Klæbu

1,2

Skaun

1,1

Lunner

0,8

Rælingen

0,0

Ekspander/minimer faktaboks

Sju av de ti mest robuste kommunene er typiske bostedskommuner sentralt på Østlandet. Klæbu og Skaun er typiske bostedskommuner like utenfor Trondheim. Rennesøy er en typisk bostedskommune utenfor Stavanger.