Overlege Pål Suhrke ved Sykehuset i Vestfold har i sin doktorgradsavhandling sett på hvordan forekomsten av brystkreft i Norge har endret seg de siste 30 årene.
Hovedkonklusjonen er at det nærmest har vært en fordobling blant middelaldrende kvinner mellom 50 og 69 år.
– I andre aldersgrupper er det ikke en så markert endring, sier Suhrke.
Mange brukte hormonpreparater
Mammografiprogrammet startet i 1996. På 90-tallet brukte mange kvinner hormoner for plager i overgangsalderen. Senere har slike hormonpreparater blitt assosiert med en økt risiko for brystkreft, og brukes i langt mindre grad.
– Derfor er det en stor debatt om økningen i forekomst av brystkreft skyldes bruk av hormoner eller innføring av mammografiundersøkelser, sier Suhrke, som også nevner at p-piller ikke er blant preparatene som er forbundet med økt risiko for brystkreft.
Avhandlingen hans viser at forekomsten av brystkreft blant middelaldrende kvinner hadde en topp på starten av 2000-tallet. Siden da har det vært en liten reduksjon. Ifølge Suhrke kan reduksjonen settes i sammenheng med redusert bruk av hormoner under og etter overgangsalderen.
– Men nedgangen har vært såpass liten at hormonpreparater ikke kan stå for hele forklaringen.
– Mammografi kan være skadelig
Dersom en kombinerer mindre hormonbruk med mer effektive mammografiundersøkelser kan en imidlertid finne en mulig forklaring på utviklingen, mener Suhrke.
– Mammografi reduserer dødeligheten noe, og har reddet en del kvinner. Men det finnes også negative konsekvenser av mammografiprogrammet, sier overlegen.
Han viser til at man oppdager en del svulster som aldri ellers ville ha blitt oppdaget, og som sannsynligvis ikke ville ha gitt plager eller symptomer. Dermed kan mammografiundersøkelsen påvirke livskvaliteten negativt for kvinner som ellers aldri ville ha oppdaget en svulst.
Høy grad av overdiagnostisering
En evaluering Forskningsrådet gjorde på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2015 konkluderte med at mammografiprogrammet har redusert dødeligheten ved brystkreft med mellom 20 og 30 prosent.
Evalueringen fastslo imidlertid også at sannsynligheten for å bli overdiagnostisert ved en screening er fem ganger så høy som sannsynligheten for å unngå å dø av brystkreft.
«Blant 10 000 kvinner som inviteres til 10 screeningrunder vil rundt 377 få påvist brystkreft eller forstadier til brystkreft ved screeningen. Av disse vil rundt 27 kvinner unngå å dø av brystkreft som følge av tidlig diagnose og behandling, mens rundt 142 kvinner forventes å få påvist sykdom som ikke ville blitt oppdaget i kvinnens levetid uten screening», skriver Forskningsrådet på sine hjemmesider.
Evalueringen råder derfor kvinner til å vurdere fordeler og ulemper ut fra sin egen situasjon når de skal bestemme seg for om de vil delta i mammografiprogrammet.
