Merker at hjemmelekse til pasientene hjelper

– Blir pasientene noe bedre av alle samtalene?

Fastlege og spesialist i allmennmedisin Cathrine Abrahamsen var usikker. Og hun var frustrert.

Til kontoret kom den ene pasienten etter den andre med medisinsk uforklarlige plager og symptomer. De såkalte MUPS-pasientene.

– De synes jeg ikke at jeg klarte å hjelpe bra nok.

MUPS-gruppen har en lang rekke av symptomer, forklarer Abrahamsen.

– Spenningshodepine, irritabel tarm, fibromyalgi, uforklarte smerter, utmattelse, svimmelhet, tinnitus, nedstemthet, hjernetåke og følelsen av å ikke kunne tenke klart.

Mange av disse pasientene går under radaren, mener hun.

– Det kan være vanskelig for oss fastleger å gjenkjenne disse pasientene og da får de ikke behandlingen de trenger, sier Abrahamsen.

Hun bestemte seg for å gjøre noe med det.

Hvilke spørsmål hjelper?

Abrahamsen så nærmere på hvilke spørsmål og setninger pasientene opplevde seg hjulpet av. Basert på dette lagde hun en ny oppskrift for samtaler med pasientene, tilpasset hverdagen legene har med korte konsultasjoner.

Så ble det forskning ved avdeling for allmennmedisin ved UiO med professor Werner som hovedveileder.

Først testet åtte leger Abrahamsens samtaleoppskrift fra «Velkommen» til «Takk for i dag».

Legene opplevde mestring.

Nå er studien utvidet. Hundre fastleger har plukket ut 550 pasienter.

Her ser forskerne på hva som skjer med pasientene. Blir de bedre? Kommer de seg raskere tilbake i jobb? Opplever de mer mestring? Og hva synes de om behandlingen?

Resultatene fra denne studien blir nå analysert, og Abrahamsen gleder seg til å dele resultatene.

– Jeg lover ikke pasientene mine at de skal bli friske, men jeg sier jeg har et verktøy som gjør at de skal bli bedre. Og det tror jeg på.

– Føler meg hørt

Hallvard Håstein er en av Abrahamsens MUPS-pasienter. Han er ikke i tvil om at samtaleteknikkene gir resultater.

Han tror samtalene med legen og hjemmeleksene som legen og pasienten lager sammen, sparer tid og ressurser. Særlig fordi pasientene møter forberedt og gjerne med erkjennelse på hva de må lære seg å leve med.

– Tenk på nytten av å måtte klargjøre for seg selv hva en har erfart og tenkt – før en møter legen. For legetimen er et viktig møte, sier Håstein.

Som pasient opplever han at god kommunikasjon med fastlegen gjør han friskere.

– Legen plukker raskt ut hva hun skal gå videre med.

Og det som skjer mellom konsultasjonene, er like viktig, mener han.

– Det er viktig at jeg har erfart at legen uansett vil høre på meg. Da kan jeg lettere tøye mine egne grenser, sier Håstein.

Sender lekse med hjem

Abrahamsens samtaleverktøy er basert på kognitiv terapi. Lege og pasient lager en liste sammen, der pasientene reflekterer over hva de kan klare og hva som er bra for dem.

Hjemmeleksen skrives inn i journalen og pasientene får den med hjem, sier Abrahamsen.

– Det kan stå at mor hviler fra klokka 12 til 13, så ikke forstyrr. Akkurat som du går på en treningstime, må hvile planlegges.

Må planlegge like godt som kirurgen

Abrahamsen forklarer at verktøyet er å ha god struktur på samtalen.

– Hvordan kan vi få mest ut av de minuttene vi har sammen. Vi må planlegge samtalen like godt som kirurgi, sier Abrahamsen.

Hun mener det er mye å tjene på dette for storsamfunnet.

– Det er overforbruk av helsetjenester i denne pasientgruppa. De kan bli utsatt for overdiagnostikk og skadelig behandling. Det kan ha store konsekvenser for pasientene. Og det koster masse penger.

En halv million MUPS-konsultasjoner

MUPS er en samlebetegnelse for pasienter med medisinsk uforklarlige symptomer og plager.

En norsk studie gjennomført av Aase Aamland i 2014 viser at 3 prosent av konsultasjonene i norsk allmennpraksis gjelder pasienter med langvarige og omfattende MUPS-plager.

– Det vil si at med godt og vel 15 millioner konsultasjoner årlig, gir dette cirka 450.000 konsultasjoner der MUPS er tema, sier Ingjerd Helene Jøssang ved forskningsinstituttet NORCE.

Erik Lønnmark Werner er professor i allmennmedisin ved UiO. Han har forsket på MUPS i flere tiår og bekrefter at de fleste langvarige sykemeldingene inkludert AAP og uføretrygd, skyldes MUPS.

– Diagnosene er som regel oppgitt som lettere psykiske lidelser og muskel-skjelettlidelser, som til sammen utgjør 60–70 prosent av arbeidsuførhet. Men bak disse betegnelsene, finner vi altså uspesifikke helseplager, MUPS, sier han.

Han mener også at det er en rimelig antakelse at MUPS er hyppigste kontaktårsak hos fastlegen, men at dette aldri har vært målt.

Spør etter samtalehjelp

Cathrine Abrahamsen er krystallklar på at MUPS-pasientene hører til på fastlegekontorene.

– Det er jeg som vet om alt som har skjedd, kan koordinere og se om symptombildet endrer seg.

Ikke minst mener hun det er belastende for pasientene å oppleve seg sykere enn de er. Fastlegen mener MUPS-pasientene må få vite om samtalehjelpen.

– Pasienten må spørre etter denne hjelpen. Ikke etter en ny MR.