Hopp til innhold

Derfor sa Innsbruck nei til OL

En folkeavstemning i østerrikske Tyrol ble enden på visa for planene om at Innsbruck skulle arrangere de 25. olympiske vinterleker i 2026.

Åpningsseremoni, OL i Innsbruck

To ganger tidligere har Innsbruck arrangert vinter-OL. Bildet er fra åpningsseremonien i 1976. Med siste nei i årets folkeavstemning har Innsbruck sagt nei til vinter-OL tre ganger siden 1976.

Foto: NTB/SCANPIX

Med folkeavstemningen, som fant sted i midten av oktober i år, ble Innsbruck den tiende byen som til slutt avsluttet sitt arbeid med å få OL.

To OL

Ifølge avisen Tiroler Tageszeitung ble byen bedt av IOC-president Thomas Bach om å søke om å arrangere OL. Innsbruck har arrangert OL både i 1964 og i 1976 samt ungdoms-OL i 2012, og et nytt OL kunne bruke mange av de eksisterende anleggene på nytt. Et OL i 2026 ville dermed markere 50-årsjubileet for 1976-arrangementet i tillegg til at byen ville være den første til å arrangere vinter-OL tre ganger.

I oktober for ett år siden gikk Den østerrikske OL-komiteen med på å gjennomføre en mulighetsstudie for om de skulle søke et nytt OL. En arbeidsgruppe kom frem med et forslag om å legge OL over hele Tyrol, og at Innsbruck, Igls, Kühtai, St. Anton am Arlberg, Hochfilzen, og Seefeld skulle få en del av kaka.

Folkeavstemningen fant sted 15. oktober i år, og flertallet – 53,35 prosent – stemte mot et nytt Innsbruck-OL . 46,65 prosent stemte for. Lovnadene om å arrangere et bærekraftig OL til lave kostnader overbeviste ikke nok av de 312 237 stemmeberettigede velgerne.

11 milliarder

Lave kostnader i denne sammenhengen er forresten nesten 1,2 milliarder euro, eller godt over 11 milliarder norske kroner.

Denne prisen forutsatte at det ikke var behov for å bygge ut ny, permanent infrastruktur siden arrangementet ville blitt spredd over hele området.

Det skulle heller ikke vært behov for å bygge en deltagerlandsby, siden atletene kunne bodd i nærheten av sine aktuelle idrettsanlegg. Det ble også ment at disse utgiftene ville bli tjent inn igjen under arrangementet.

I selve byen Innsbruck sa hele 67,41 prosent nei til et nytt OL. I kontrast til det sammenlagte resultatet var innbyggerne i St. Anton (85,12 prosent), Hochfilzen (80,71 prosent) og Seefeld (65,4 prosent) positive til en OL-søknad.

Tre nei

Dette ble dermed den tredje folkeavstemningen på rad der folket stemte nei til å arrangere OL. De forrige avstemningene var til 2022-OL i Krakow og München og 2024-OL i Hamburg. Budapest og Roma vurderte å arrangere OL i 2024, men trakk planene før en folkeavstemning ville stemt forslaget ned.

Innsbruck har for øvrig også to ganger tidligere stemt ned forslag om å arrangere vinter OL, både i 1993 og i 1997.

De neste vinter-OL vil bli avholdt i Pyeongchang, Sør-Korea, i 2018 og i Beijing, Kina, i 2022. Den offisielle søknadsprosess for hvem som skal arrangere OL i 2026 begynner neste år, og arrangementsby blir endelig bestemt av IOC i oktober 2019.

Torgeir Brandtzæg hopper til bronse under OL i Innsbruck i 1964.

Torgeir Brandtzæg hopper til bronse under vinter-OL i Innsbruck i 1964.

Foto: Aktuell / Scanpix

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark