Brukte trolig gammel værmelding

Det ble bekreftet da Nedre Telemark tingrett onsdag fikk høre det rettslige avhøret med mannen som slo alarm før grunnstøtingen.

Han fortalte også at faksen, som skipet mottok værmeldinger på, var slått av dagen før havariet.

Mottakere for elektroniske meldinger og VHF-radio var imidlertid på, men det er usikkerhet om alle var riktig innstilt.

De elektroniske værmeldingene omfatter store deler av Nord-Europa, og er ikke spesielt detaljerte, forklarte førstestyrmannen i tingretten onsdag.

• Alt om saken

Værmelding fra 29. juli

Værmeldingen som kapteinen og styrmennene baserte seg på var fra 29. juli, mens skipet gikk på grunn natt til 31. juli.

Den værmeldingen de brukte varslet en vindstyrke på 6 til 7 på Beauforts skala, og det ga ingen grunn til bekymring. Men vinden ble langt sterkere i løpet av vakten til den tiltalte annenstyrmannen.

Ny, men ikke spesielt detaljert værmelding, ble mottatt på broen klokken 23.26 på ulykkesnatten.

• Se bilder fra rettssalen

Hektiske minutter

Kapteinen og den ferske annenstyrmannen er tiltalt i straffesaken etter grunnstøtingen. Annenstyrmannen hadde ansvaret på broen fra klokken 20 til midnatt før ulykken. Han anklages for ikke å ha aksjonert da været ble dårligere.

Først da førstestyrmannen kom på vakt rett før midnatt ble det aksjonert. Han mente at det andre ankeret burde tas i bruk, og at den sovende kapteinen burde varsles.

Ganske umiddelbart oppdaget han også at skipet var i drift - og det ble noen hektiske minutter med å vekke nøkkelpersoner, og å forsøke å få igang hovedmotoren, slik at skipet kunne unngå grunnstøting, fortalte han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fulgte kapteinens ordre

Førstestyrmannen fortalte at da han våknet klokka 23.30, merket han at båten rullet, men ikke spesielt kraftig. Men da han 20 minutter senere kom på broen skjedde ting fort.

- Vinden økte, det var mørkt og kraftig regnvær, og snart tok sjøen så kraftig tak i skipet at inventar på broen veltet, forklarte han.

Kapteinen kom på broen rundt midnatt, og da overtok han kommandoen. Alle fulgte lojalt hans ordrer, selv om de i avhørene har gitt uttrykk for at de ikke alltid var enige med ham.

- Ga ordre om å starte motoren

Kapteinen ville ikke bruke det venstre ankeret. Han ga derimot ordre om å starte motoren, og å heve det høyre ankeret for å få båten ut på dypere vann, forklarte førstestyrmannen.

En grunn til dette kan være at det var flere svakheter på denne ankerkjettingen. I avhøret med overstyrmannen kom det nemlig fram at minst fem låsbolter i denne ankerkjettingen manglet.

I den hektiske nødsituasjonen ble det ikke ført logg, men alle krefter ble satt inn for å redde skip og mannskap. Oppkall fra Trafikksentralen i Brevik ble besvart når de hadde tid til å svare, og den tiltalte annenstyrmannen og førstestyrmannen vekslet på å snakke med Trafikksentralen.

Tar selvkritikk

Kapteinen snakket med Brevik Trafikksentral sjeldent. Førstestyrmannen beklaget at ikke alle svar han ga Trafikksentralen var godkjent av kapteinen, og han tok selvkritikk på at han ikke alltid hadde funnet de riktige engelske ordene.

Mannskapet fikk i gang hovedmotoren, men denne stanset etter få minutter, og dermed drev båten hjelpeløst mot land. Samtidig kom meldingene om at sjøvann strømmet inn i motorrommet, forklarte førstestyrmannen.

Onsdagens forklaringer i retten ga tydelig bud om hvilken sterke posisjonen kapteinen hadde ombord. Selv i nødsituasjonen lot alle til å vente på ordrer fra kapteinen før de aksjonerte.

Under avhørene vegrer de seg også for å si ham imot. Under opplesningen av forklaringene hendte det at kapteinen avviste offiserenes forklaringer, for så å fremheve egen innsats. Vitneforklaringene kan også tyde på at kaptein og mannskap har diskurtert forklaringene underveis. Påfallende ofte har nemlig vitnene korrigert sine versjoner i senere avhør.