Hvor er brenneridammene på Jarlsberg, og hva ble de brukt til? Vi drar ut på oppdagelsesferd i kulturlandskapet, sammen med dagens eier Nicolaus Wedel Jarlsberg.
Vi følger en majestetisk askealle som trolig ble anlagt da brenneriet kom i drift i for 200 år siden.
Men mellom dagens jernbanelinje og Tomsbakken er bekkskogen snaubarbert i 100 meters lengde.
Gamle trær og kulturminner er hogd som en følge av moderniseringen av Vestfoldbanen, som skal få nytt dobbeltspor mellom Tønsberg og Barkåker.
Fikk betaling i sprit
Rester etter de gamle brenneridammene på Jarlsberg finnes i Tomsbakken rett nord for Tønsberg i dag. Du kan finne dem hvis du går tur på Grevestien.
Foto: Torgeir W. Skancke / NRKJarlsberg brenneri ble anlagt i grunnlovsåret 1814, av greve og eidsvollsmann Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg. Grev Herman hadde store politiske visjoner for Norge.
Gårdsdriften ved rikets største gård hadde ligget nede, og greven ønsket å renovere den. Å anlegge brennerier, ble ansett som en måte å fremme bøndenes kornproduksjon på, som ledd i nasjonaliseringen av Norge.
I 1835 produserte Jarlsberg brenneri hele 57 000 liter sprit i året, av flere tusen tønner korn og poteter.
Det var vanlig at bøndene fikk halvparten av betaling for leveringer i råvarer av brennevin. Daglige drammer og drukkenskap ble dermed vanlig.
Skal bli en perle
Bekkeskogen nedenfor dammene er hogd i 100 meters lengde, som følge av nytt dobbeltspor mellom Tønsberg og Barkåker.
Foto: Torgeir W. Skancke / NRKVår vandring kommer inn på Grevestien, som går gjennom en gammel av eikeskog. Her finnes både informasjonsskilt om brenneriet, og rester etter de gamle dammene.
Området er et spennende og bynært turmål for store og små.
Herman Wedel Jarlsberg ønsker nå å restaurere de gamle dammene, både til nytte for gården, og glede for allmennheten.
– Jeg håper at når vi er ferdig med restaureringen av dammene, så vil det framstå som den perlen det er her oppe i bakken, sier Wedel Jarlsberg.
