Hopp til innhold

Vil løse kraftkrisa med kortreist kraft

Industrihovedstaden Grenland skriker etter kraft. Nå inngår Fritzøe Skoger og Hydro Rein et samarbeid for å bygge ut vind- og solkraft som skal forsyne regionen med kortreist kraft.

Fritzøe skoger

KRAFT: Det kan bli utbygging av et enormt anlegg for vind- og solkraft i områdene Fritzøe skoger eier i Vestfold og Telemark.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

Planene ble omtalt av NRK onsdag morgen.

Fritzøe skoger og Hydro Rein sier at de ser på mulighetene for en kombinasjon av vind- og solkraft, og at de vurderer områder i kommunene Larvik, Sandefjord, Siljan, Skien, Porsgrunn, Bamble og Kongsberg.

Daglig leder Thomas Solem i Fritzøe Energi mener kraftproduksjon er avgjørende for å trygge arbeidsplasser i det han beskriver som Norges viktigste industri- og næringsregion.

– Vi ønsker å se på hvordan vi kan løse behovet for fornybar kraft.

Oversiktsbilde av Herøya industripark i Porsgrunn.

HERØYA: Mange tunge industribedrifter må ha mer kraft for å gjennomføre det grønne skiftet.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

Med elektrifisering av de store bedriftene på Herøya, kraftbehovet til næringslivet i Vestfold og det fremtidige datasenteret til Google vil Fritzøe og Hydro bidra med å tilføre mer kraft til en region med et skrikende behov.

Fritzøe skoger er en av landets største, privateide skogseiendommer, ifølge Finansavisen.

457.000 av de 734.000 dekarene er produktiv skog, og det er allerede 70 mil med skogsbilveier, ifølge selskapet selv.

Kan bli et av landets største

Solem mener det er en fordel at Fritzøe skoger forvalter store arealer i en rekke kommuner.

Skjermdump av kart over Fritzøe skogers eiendom.

STORE OMRÅDER: Fritzøe skoger eier alle de markerte områdene, ifølge kart fra hjemmesiden deres.

– Det gir oss fleksibilitet og store muligheter til å jobbe langsiktig. Vi ønsker sambruk og så små inngrep som mulig.

En kilde NRK har pratet med antyder et enormt anlegg på opp mot 2 TWh i året. Dette vil i tilfelle bety at det må bygges mellom 80 og 100 vindmøller.

Hva synes du om planene for utbyggingen av vind- og solkraft?

Et slikt anlegg vil i så fall bli et av landets største.

Solem avkrefter dette som spekulasjoner.

Tor-Ove Horstad, som er leder for Hydro Rein i Norge, vil heller ikke si noe om størrelsen på et fremtidig anlegg.

– Vi ser nok mer på å bygge flere prosjekter enn ett. Jeg vil ikke spekulere i hvor stort det kan bli, men heller si at potensialet er stort.

NRK har spurt folk i Siljan og Svarstad hva de synes om at kan komme vind- og solkraftanlegg i området.

Forberedt på skepsis

Horstad håper og tror på støtte i regionen, men er forberedt på at folk kommer til å være skeptiske.

– Ved å bygge kraften nær der den brukes, er forståelsen og aksepten forhåpentligvis større, fordi man ser verdien av inngrepene som blir gjort.

Han tror det viktigste er å få en dialog som er kunnskapsbasert med alle aktører, inkludert de som er uenige.

Fritzøe skoger

Fritzøe eier enorme skogområder i Vestfold, Telemark og Buskerud.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

– Vi kommer, mildt sagt, til å engasjere oss sterkt i denne saken. Det sier styreleder John Fiskvik i organisasjonen Motvind Norge.

De har som målsetting å sikre en bærekraftig energiforvaltning uten vindindustri.

Larvik skal sitte i førersetet

Ordfører i Larvik, Birgitte Gulla Løken (H) sier onsdag ettermiddag at det er positivt og et godt utgangspunkt at det er en lokal bedrift som Fritzøe Skoger og en seriøs aktør som Hydro som går sammen.

– Men vi skal sitte i førersetet. Og det er vi som skal ha kontroll på eventuelt type kraftproduksjon, og ikke minst hvor.

Kommuneopprør-konferanse
Foto: Lars Tore Endresen / Lars Tore Endresen

Løken sier hun hver uke får henvendelser fra bedrifter i Larvik som ikke tør investere, ekspandere eller sette i gang nye prosjekter fordi de er redd for tilgangen på kraft.

Vi er nødt til, som kommune, å gå inn i dette, men vi skal sitte i førersetet, sier Løken.

– Vi må avvente og se

Mye av Fritzøes eiendom ligger i Siljan kommune.

Ordfører Elisabeth Hammer (KrF) sier hun har forståelse for hvorfor de to aktørene har inngått et samarbeid.

– De har også et samfunnsoppdrag. Men det er en lang vei å gå, og det må gode prosesser til lokalt før noe som helst kan realiseres. Det er nok noen motrøster her også, tror Hammer.

Vil ha kraft fra veier og tak

– Det å bruke skog og mark til å anlegge vindmølle- og solparker er mye mer lettvint enn å bruke allerede utbygde arealer, mener Christopher Gallaher i Naturvernforbundet i Vestfold.

Han ønsker at takflater, veier, parkeringsplasser og annet areal som nedbygd tas i bruk først.

– Det er kanskje ikke nok, men kraftindustrien har enorme fortjenester og bør tåle at man stiller krav.