I helgen ble boligen til Sandefjord-ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) forsøkt påtent. Til alt hell oppdaget ordføreren brannen selv og fikk slukket før den utviklet seg.
Ingen er pågrepet etter hendelsen, men politiet etterforsker saken som forsøk på mordbrann.
– Jeg har holdt på med politikk i 29 år og er like brennende engasjert fortsatt. Jeg lar meg ikke stoppe av dette, og vi lar oss ikke skremme til taushet, sier Gleditsch.
Må være robuste
Varaordfører i samme kommune, Bjarne Sommerstad (Sp), har selv opplevd å bli grovt trakassert ved flere anledninger. Et tilfelle var så grovt at det ble både rettssak og dom mot en person.
– Hvis du viker av for sånne hendelser, har gjerningspersonen oppnådd hensikten. Da ser andre at ufine metoder fungerer. Når det skjer sånne ting, er det viktigere enn noensinne å stå støtt og å være robust, mener Sommerstad.
Rapporten «Hat og trusler mot folkevalgte» fra 2019 viser at 4 av 10 folkevalgte har blitt utsatt for hatefulle ytringer eller konkrete trusler. Rundt halvparten av disse har blitt konfrontert direkte.
– Det som ordføreren i Sandefjord ble utsatt for, er unormalt, forklarer sosiolog Carina Riborg Holter i Ipsos, som står bak rapporten.
Har gått noen runder
Rundt fire prosent av de 4 av 10 har opplevd skadeverk, at personer har oppholdt seg rundt hjemmet deres eller blitt fysisk angrepet eller forsøkt angrepet.
Gleditsch har opplevd både skadeverk på bil og vinduer. Han har også blitt frastjålet ting fra eiendommen sin.
Opposisjonsleder Hilde Hoff Håkonsen (Ap) har gått noen runder på om det er lurt å være engasjert i politikken.
– Det har vært flere anledninger hvor personer har prøvd å skremme og true meg. Jeg har fire barn, og de har ikke bedt om noen offentlig rolle.
Mange klarer ikke skille sak og person
De tre toppolitikerne i Sandefjord er enige om at flere og flere sliter med å skille sak og person.
– Det er ingen tvil om at det har skjedd en dreining mot at det ikke bare handler om hva man står for politisk. Det er et veldig personfokus, også i media. Vi har mange saklige debatter som ikke blir referert, med mindre man har en eller annen sterk uttalelse eller sterk konflikt, sier Håkonsen.
De tre påpeker imidlertid at det er flest hyggelige tilbakemeldinger fra innbyggerne. De håper slike hendelser ikke påvirker rekrutteringen.
– Den tause majoritet er en større gruppe, men man får ikke bestandig føle den egentlige støtten man har. De fleste er jo rimelig fornøyd, sier Gleditsch.
Blitt kalt Hitler
Gleditsch har blitt kalt både for Hitler og Gestapo, og opplever at noen personer aldri gir seg, uavhengig av om ordføreren kommer med et saklig svar.
– Da kommer det verste, mørkeste ut i enkelte mennesker. Det kan jo skremme skitten ut av folk, sier Gleditsch.
Ulv, pelsdyr og barnevern er de temaene han opplever det mest ekstreme.
Og det er nettopp som oftest polariserende temaer som bompenger, ulv og innvandring som er årsaken til hets og trusler, ifølge Carina Riborg Holter.
– Mange påtar seg en slags varslerrolle utad. De legitimerer at de varsler om sannheten. At den er universell og noe de selv sitter på.
I PST sin nasjonale trusselvurdering for 2020, sier de at tryggheten til politikere i Norge er under press. Og at ytringer som fremmer myndighetshat og bruk av vold mot politikere, er en økende bekymring.
Også lokale enkeltsaker kan føre til press, truende ytringer eller ulovlige, personrettede handlinger, heter det i rapporten.