Hopp til innhold

Fanget 21 hjemløse katter på én måned

Kattene er syke og har det vondt. De slåss med tamme katter og gjør fra seg i hagen til folk. Dette ble nabolaget lei av og tok grep.

Villkatter

SYKE: Flere av kattene som ble fanget inn var syke og måtte avlives hos dyrlegen.

Foto: Sissel Horn Stensrud

Hvert år blir 60 000 katter født i Norge, og kun 20 000 av disse får et godt hjem.

Det har et nabolag i Stavern fått merke. De har over en lengre tid vært plaget av forvillede katter. I løpet av en drøy måned i sommer har de fanget inn 21 katter.

Kattene er et resultat av ukastrerte katter. De er født ute, og har aldri hatt et hjem. Noen har imidlertid gitt dem mat ute, ifølge Sissel Horn Stensrud som jobber som frivillig i Dyrebeskyttelsen.

– De er kortvokste innavl

Villkattunger.

REDDET: Disse to kattungene ble reddet under «villkatt-aksjonen». De er nå i fosterhjem og vil bli omplassert så fort de er store nok, opplyser Sissel Horn Stensrud.

Foto: Sissel Horn Stensrud

Heidi Reif bestemte seg for at nok fikk være nok da familien hennes fant en død katt i hagen, og eiendommen deres var fylt med kattebæsj.

– Vi skulle ha starta lenge, lenge før med å få hjelp. Jeg tenker jeg er veldig glad jeg ikke visste hvor stor jobb dette var, det har tatt hele sommeren. Det har vært en stor psykisk påkjenning, forteller Reif.

Hun fikk kontakt med Stensrud som frivillig stiller opp på fritiden for å hjelpe til for katters ve og vel. Sammen hentet de feller og fikk fanget inn kattene som ble tatt med til veterinæren.

– Vi trodde en av dem var drektig for hun hadde så stor mage. Da vi kom til dyrlegen viste det seg at den var full av innvollsormer. Disse kattene er kortvokste innavl, sier Reif.

Andre har også liknende problemer. Reif forteller at hun har fått flere henvendelser fra forskjellige steder i landet fra folk som lurer på hvordan de skal gå frem for å bli kvitt de hjemløse kattene i sitt boligfelt.

Bruker neglelakk

Før «villkatt-aksjonen» startet opp, sendte kvinnene ut informasjonsbrev forfattet av Mattilsynet, til området rundt. De skrev at folk måtte sette på microchip på huskattene sine, eller merke dem med neglelakk.

– På den måten kunne vi enkelt oppdage det dersom en tam katt skulle havne i fella, sier Reif.

Hun gikk også fra dør til dør for å høre med naboene om de hadde katt, og om den hadde noen spesielle kjennetegn.

Katt i bur

TROLIG INNAVL: De forvillede kattene førte til mye uro for huskattene. I tillegg var mange av dem kortvokste og deformerte fordi de trolig er innavl.

Foto: Sissel Horn Stensrud

Takker for hjelpen

En som er takknemlig for damenes innsats i nabolaget, er Knut Pedersen. Han forteller om en helt ny hverdag for deres katt «Otto den andre».

– Han kom hjem med skader etter slåsskamper og var tydelig stressa. Nå er han ni år gammel, og det ser ut som han lever livets glade dager igjen, forteller Pedersen.

Heidi Reif vil også takke Stensrud for hennes innsats. Hun sier at aksjonen ikke kunne blitt gjennomført uten hennes hjelp. Stensrud lover at hun vil fortsette å stå på for kattene.

– Jeg er en stor dyrevenn og er dypt engasjert i kattenes ve og vel. Alternativet er så mye verre om de skal gå ute en vinter til. Det er hovedfokuset mitt. Og jeg vil gjerne oppfordre folk til å kastrere og ID-merke dyra sine, det er det som kan hindre at det blir så mange hjemløse.

Ved kattefelle

FELLER: Her viser Sissel Horn Stensrud og Heidi Reif frem hvordan kattefellene de har brukt ser ut. Det er Mattilsynet som stiller med feller.

Foto: Kathrine Krømke / NRK