Vestfolds svar på Stonehenge

Istrehågan har vært kalt Vestfolds svar på Stonehenge og går for å være et av Norges flotteste kulturminner i sitt slag. I Vestfold rundt er det 37 kulturmiljøer som Vestfold fylkeskommune har pekt ut som regionalt og nasjonalt viktige.

Anitra Fossum på Istrehågan

Istrehågan har vært kalt Vestfolds svar på Stonehenge sier Anitra Fossum.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK

Noen av kulturmiljøene har også internasjonal verneverdi. De er representative for alle kulturminnene i Vestfold og skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden.

Fredet kulturminne

I 50- og 60-årene var det spesielt mange skolebarn som fikk en utflukt med klassen til Istrehågan. Selv om stedet ligger innenfor kommunegrensen til Larvik og tidligere Tjølling, var det for eksempel mange skolebarn fra Sandefjord som så på området som «sitt».

Istrehågan er et gravfelt og et fredet kulturminne. Det er flere gravminner på stedet, markert som oppreiste steiner.

En krets som er satt i en skipsform er den mest framtredende.

(Teksten fortsetter under bildet)

Steinkretsen på Isatrehågan

Steinkretsen på Istrehågan er mye brukt til utfart og ligger midt i et yndet turområde på grensen mellom Sandefjord og Larvik.

Foto: Yngve Tørrestad

Et gåtefullt gravfelt – ingen boplass

– Dette er graver fra 4- – 500-tallet. Når arkeologene har gravet her, fant de bl.a. knokler, bjørneklør, spillebrikker og keramikk. Det er mye symbolikk som er skjult for oss her, sier Anitra Fossum, arkeolog og prosjektkoordinator i Kulturarv i Vestfold fylkeskommune.

Steinsettingene på Istrehågan er ingen boplass, det er et gravfelt. Nøyaktig hvor det har vært bosetting er usikkert. Neppe langt unna for området har tilhørt en gård.

– Det er mye som er gåtefullt i dette landskapet, sier Fossum.

Les om: Istrehågan og Haugen

Sammenlignes med et av vergens mest kjente byggverk

Istrehågan blir sammenlignet med Stonehenge. Det er spesiell, men likevel relevant.
Ifølge Wikipedia er Stonehenge et forhistorisk monument i Amesbury nordvest i England. Det består av en sirkelformet megalittisk steinsetting, omgitt av en ringgrav og en sirkelformet jordvoll. Steinsettingen Stonehenge ble sannsynligvis reist mellom 2500 f.Kr. og 2000-tallet f.Kr. Stonehenge regnes som et av verdens mest kjente byggverk.

(Teksten fortsetter under bildet)

Stonehenge: Alt i orden

Stonehenge i England. Verdensberømt byggverk.

Foto: Wikipedia

Helleristningene på Haugen

Litt lenger nord for Istrehågan, på Haugen, er det noen helleristninger som viser mennesker som er formet som små spiraler. Det er det eneste stedet i Vestfold hvor slike er funnet, sier Fossum. På Vestad, ikke langt unna, er det funnet et romersk sverd. Der er det nok en som har vært leiesoldat i den romerske hær som er gravlagt i en haug.

På Elgesem i Sandefjord, ved Raveien mellom Lasken og Langåker, er det en steinkrets som er satt på samme måten.

Fenomenet er ikke norsk. Det er kjent fra mange andre land. For eksempel på den langstrakte smale øya Øland utenfor Kalmar i Sverige. Der vil de som kjører på de få veiene der passerer et betydelig antall slike steinkretser.

(Teksten fortsetter under bildet)

Steinkretsen på Elgesem

Steinkretsen på Elgesem i Sandefjord, lik den på Istrehågan. I Europa er det mange slike steinkretser.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK

Mange kulturminner

I områdene i og rundt Sandefjord er det mange kulturminner som er verd et besøk og å merke seg. Blant de 37 viktige i fylket som Vestfold fylkeskommune har plukket, finnes selvsagt den kjente Gokstadhaugen med funnet av Gokstadskipet.

Gokstadhaugen

Gokstadhaugen

Foto: Yngve Tørrestad


Skjelettet som ble funnet inni skipet tilhørte en mannshøvding og lenge stod det i historiebøkene at det var Olav Geirstadalv som kom fra en gård i området. Det var ingen dokumentasjon på hvem mannen var og ble en gjetning etter beskrivelser av Snorre Sturlasson om at han var ynglingekonge i Vestfold og bror av Halvdan Svarte.
Den teorien er forlatt.

Les om: Gokstadfunnet

(Teksten fortsetter under bildet)

Levningene fra Gokstadhaugen bæres bort

Levningene av Gokstadmannen ble tatt ut av Gokstadhaugen for noen år siden. Det pågår forskning på hvem han var.

Foto: Yngve Tørrestad


Mannen ble mellom 50 og 70 år, hadde mange rare sykdommer. Det er noe usikkert hvem han var. På 800-tallet, da han ble gravlagt, var det en livlig handelsplass rett syd for Gokstadhaugen, på Heimdal. Der har det vært utgravninger i den siste årene og det er gjort mange funn, som arabiske mynter, spor av gater og verksteder og hus, så det ligner mye på det som er funnet på Kaupang i Tjølling, forklarer Anitra Fossum.

(Teksten fortsetter under bildet)

Christian Rødsrud

Fra utgravingene på Gokstad i juli i 2012.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK

Les om: Funnene på Gokstad

Gravhaugene på Fevang steinalderboplassen på Auve

Et annet gravfunn som kanskje er mindre kjent er gravhaugene på Fevang, tett inn til Raveien (gamle E18).

- På Fevang er det funnet mange gravhauger i forskjellige former og fasonger. Der er det funnet flere gullsmykker. I området finnes også åkrer og rydningsrøyser fra en jernaldergård. Vi har funnet gravplassen og åkrene men vi har ikke funnet gården, sier Anitra Fossum.

Les om: Gravhaugene på Fevang

(Teksten fortsetter under bildet)

Gravhaug ved Raveien på Fevang

Gravhaugene på Fevang ligger like inntil Raveien.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK

Langt ute på Vesterøya i Sandefjord, på Tveitan, ligger en gården Auve. Det er et fredet gårdstun. Navnet forteller forskerne at gården ble ryddet da Vesterøya var øy fordi havet stod høyere enn i dag.

Rett ved gården er det en steinalderboplass som for forskere er veldig spennende. Der er det gjort viktige funn som har betydning for steinalderforskningen, forklarer Anitra Fossum.

Les om: Auve