De to Milorg-mennene var på vei fra Sverige til Norge i ei snekke lastet med våpen og ammunisjon.
Det er ingen som vet helt sikkert hva som skjedde med losene, men at snekka forliste et sted sør for Rauer utenfor Larvik er det ingen tvil om.
Jan Olaf Wiik i Tjølling historielag tror de fikk problemer med motoren.
– Det er mange ubesvarte spørsmål. Det vi vet er at det var liten kuling, de kan ha fått problemer med motoren og fått inn en brottsjø som har tatt dem med ned.
Jan Olaf Wiik i Tjølling historielag.
Foto: Philip Hofgaard / NRKDet var marinen som hadde regi på dagens markering, og de to ukjente heltene ble hedret med full militær honnør og kransenedlegging på et nærmest blikkstille vann.
Takknemlig lillebror
For Josef Anker Løvdahls lillebror Kolbjørn Løvdahl (80) ble det en sterk minnemarkering i dag, på dagen 70 år etter forliset.
Kolbjørn Løvdahl (80) om bord KV Nornen under minnemarkeringen for broren Josef Anker Løvdahl og Anders Wilhelm Ahlgren 28. april 2015.
Foto: Philip Hofgaard / NRK– Du fikk ingen kiste, du fikk ingen krans. Ei klokker, ei salmesang. Men skumhvite bølger går uten stans, omtrent over stedet der du sank.
Strofen Kolbjørn sang for NRK har han tenkt på lenge. Den beskriver godt følelsene han har kjent på i alle årene som har gått. Familien har ikke hatt en grav å gå til, noe som har vært tungt. Derfor satt Kolbjørn ekstra pris på minnemarkeringen i dag.
– Jeg er veldig takknemlig for at dette har kommet i stand. Jeg minnes Josef som en snill storebror og savnet har vært stort i alle år, forteller Kolbjørn.
Visste ingenting
Oppdragene Anker Løvdahl og Ahlgren gjennomførte var topp hemmelige. Ikke engang nærmeste familie var klar over akkurat hva de to gjorde. I etterkant har det blitt beregna at de fraktet snaut 300 personer til Sverige og nesten 29 tonn våpen, ammunisjon og utstyr tilbake til Norge. Kolbjørn var uvitende om det hele.
– Jeg ble ikke fortalt noe som helst. Jo mindre jeg visste, jo mindre kunne jeg fortelle til folk som var interessert i informasjon.
Da storebroren forliste ble det en spesiell stemning hjemme, husker Kolbjørn.
– Det var rart å forstå at han var borte for bestandig. Særlig under høytider som jul og bursdagen hans var savnet stort. Jeg har aldri klart å legge det fra meg at han forsvant på den måten, forteller lillebroren.
