Fikk politiet på besøk

– Dagene blir så lange og rare her, så jeg går litt i surr i dagene, forteller Jan Gulliksen på starten av dag tre som øyboer.

Midt under direktesendingen onsdag formiddag kom Jans aller første besøkende til øya. Og ingen hvem som helst var det som hadde bestemt seg for å avlegge øyboeren et besøk. I offisiell båt la politiets skjærgårdstjeneste til og kom i land.

– Vi har fulgt med deg og tenkte vi måtte sjekke hva du holdt på med her ute, sa Morten Skarpaas da han kom i land.

Skarpaas er leder av politiets sjøredningstjeneste og er opptatt av at folk er klar over at det gjelder nye regler i de delene av Vestfold-skjærgården som er del av Færder nasjonalpark.

Her kan du se mer fra dag nummer tre på øya:

Tar tid å finne mat

Mat er det viktigste for Jan, å finne den og å tilberede den. De to makrellene han fikk dratt opp mandag ettermiddag, ble mat på tirsdag. Kald, kokt makrell til frokost, og en fiskesuppe laget på makrellrester, blæretang og ryllikblader, kokt i sjøvann.

– Den var veldig salt, så jeg drakk en flaske vann på styrten etterpå. Og siden har jeg ikke vært sulten, forteller vår egen Robinson.

Om det er fordi han begynner å bli lei makrell, eller fordi han har drukket så mye vann etter den salte suppa at han rett og slett ikke orker mat, det kan vi bare spekulere i. Men han har mat dersom sulten gjør seg gjeldende.

– Jeg måtte jo fiske litt i går kveld også, og da gikk jeg til det samme stedet som sist, og fikk to makreller ganske kjapt. De stekte jeg i stekepanna på primusen i går ettermiddag, og har pakket dem inn i folie. Så jeg skal ikke sulte, men foreløpig er jeg ikke sulten, sier Jan.

• Les også: Kald makrell og krabbefiske

Litt ensomt på kveldene

Vår kollega, som er vant til et hektisk redaksjonsmiljø i NRK Vestfold, begynner å kjenne litt på alenefølelsen. Han har besøk hver dag, for teknisk hjelp med sendinger. Tekniker Arne Marthinsen bruker også arbeidsdagen sin på øya, men han reiser hjem etter siste radiosending ca. 14.30.

– Og da blir det stille her. Tirsdag la jeg meg i teltet en time og slappet litt av, man blir litt døsig av lite mat. Og på kvelden satt jeg meg på svaberget med kikkerten og så på fugler, og sjøen. Det er avslappende, men dagene blir lange, sier Jan, nå snart halvveis i prosjektet.

Enn så lenge har Arne vært Jans eneste selskap, hans Fredag på en måte. Men Jan tar gjerne i mot besøk. Hvor er Jan? Det har vi ikke avslørt ennå, for vi har laget en liten konkurranse av det (se på høyresiden for regler). Finner du Jan, stikk innom for en prat, ta en selfie med ham og vinn et termokrus.

Det vil si, han er ikke helt alene. Øya er oppholdssted for noen hundre Canada-gjess. I tillegg går sju kuer rundt på øya og beiter.

Har du tips til hva han kan gjøre på øya, rett og slett for å få tida til å gå, kan du bruke kommentarfeltet nedenfor, eller på facebooksiden vår.