– De lesset mennesker som om det var sekker

– Det sterkeste var da de kjørte døde mennesker. De lesset mennesker på som om det var sekker. De hadde nesten ikke klær på seg og var ikke dekket til eller noe. De menneskene var helt stive. Jeg ser det for meg, sier Maria Gabrielsen.

Det er 72 år siden hun ble sendt i konsentrasjonsleir. Faren var jødisk og moren var tysk, og familien bodde i Wien da krigen kom. Marias mor ville skille seg fra sin jødiske mann for å gifte seg med en SS-offiser. For å få til det anga hun både mannen og sine små barn til Gestapo.

– Jeg er sikker på at vi ikke hadde havnet der hvis hun ikke hadde gjort det. Vi var syv søsken, fem jenter og to gutter. Først sendte hun faren min til Auschwitz og så ble søskenflokken sendt til Theresienstadt i Tsjekkia.

• Les også: Trygve (96) ble sendt til konsentrasjonsleir året etter at han ble politi

Skulle gasses i hjel

Alle søsknene ble skilt fra hverandre i leiren og sortert etter alder og kjønn. Maria var ni år.

– Det er et guds under at alle overlevde. Vi skulle egentlig i gasskammer 8. og 9. mai. Hadde ikke russerne kommet så hadde vi vært døde. Det var et guds under at vi slapp det, sier hun.

Maria flyttet til et fosterhjem i Vestfold da hun var 13 år. Det var et godt hjem, og hun ble hetende Gabrielsen til etternavn da hun giftet seg med mannen hun fremdeles deler livet med. Nå, 70 år etter frigjørelsen, reiser hun for tredje gang sammen med organisasjonen Aktive Fredsreiser tilbake til konsentrasjonsleiren hun var i som barn.

– Vi har reist med skoleungdommen nå en stund. De setter pris på å høre om det jeg har opplevd. På en måte er det litt trist. Samtidig synes jeg det var veldig godt å få det ut av meg, forklarer hun.

– Hun er død for meg

Helga Arntzen er administrerende direktør i Aktive Fredsreiser. Hun sier det er essensielt at personer som Maria blir med på reisene.

• Les også: Krigsfangen har reist tilbake over 100 ganger

– Det er viktig at ungdom får sett et tidsvitne og snakket med et tidsvitne. Vi har jo mange reiseledere med som også skal fortelle hennes historie videre slik at det går fra generasjon til generasjon.

Helga forteller at hun aldri har hørt en krigshistorie som ligner på Marias historie. Den er ekstrem. For Maria har det blitt en naturlig del av henne som hun snakker åpent om. Hun forteller at hun har tilgitt alle utenom én person.

– Moren min er jeg ikke glad i. Hun er død for meg.

• Les også: Filmen som var skjult i 70 år.