Styreleder: – Vi kan ikke diskriminere, men vi kan forskjellsbehandle

Forrige uke skrev NRK Vestfold om den homofile rektoren ved den kristne skolen Gjennestad videregående som sa opp sin stilling. Det gjorde han fordi han ønsker å gifte seg med sin mannlige partner, noe skolen ikke godtar.

Skolen i Sandefjord er en friskole som eies av den evangelisk lutherske organisasjonen Normisjon.

Normisjon bruker et verdidokument ved ansettelser. I dokumentet står det blant annet at ekteskap mellom mann og kvinne er utgangspunktet for familie, og rammen for det seksuelle samliv.

– For generelt skrevet

Jussprofessor Vibeke Blaker Strand mener Normisjons verdidokument er for generelt skrevet.

– Det ser ut som det gjelder både for renholdsarbeidere og religionslærere, og det blir et problem, sier hun.

I Norge har vi diskrimineringsloven som sier at man ikke kan diskriminere på bakgrunn av legning. Og så har vi religionsfrihet.

Det betyr at trossamfunn har lov til å sette leveregler for sine ansatte, hvis stillingen er av en forkynnende art.

– Ser man på verdidokumentet er det helt klart at det kan skje diskriminering på skolen, sier Strand.

Hun mener det er skrevet slik at det kan gjelde for alle type jobber, og ikke bare stillinger av forkynnende art.

Ser problemet

– Jeg ser at verdidokumentet er for generelt, sier styreleder ved Gjennestad videregående skole, Agnar Kvalbein.

At skolen kan kreve at lærere og rektorer på skolen må være lojale mot verdiene i dokumentet, er det ingen tvil om, mener han.

Han sier også at skolen har klare regler mot diskriminering. Det er ingen regler mot å være homofil på skolen. De ønsker derimot ikke ansatte som lever i homofile samliv i forkynnende jobber ved skolen.

– Diskriminering kan vi ikke drive. Men ved ansettelser kan vi gjøre en saklig begrunnet forskjellsbehandling. Det betyr at vi kan vektlegge forhold ved ansettelser som andre ikke kan, sier Kvalbein.

Han tror også at skolene som benytter verdidokumentet, etter hvert må definere tydeligere hvordan lojalitet mot dokumentet skal oppfattes for ulike stillingskategorier.

Homofil renholdsleder sluttet

Eivind Bjørkgård gikk på Gjennestad videregående skole. Da han var på vei «ut av skapet», fikk han jobb på skolen som renholdsleder og som bookingansvarlig.

– Da gikk jeg inn i skapet igjen, sier han til NRK.

Etter en tid spurte han ledelsen om han ville beholde jobben hvis han fikk seg en mannlig kjæreste. Han forteller at svaret var nei. Bjørkgård sa opp.

– Som ung og usikker var det vanskelig å velge mellom jobb og hvem man er, sier han.

I dag jobber Bjørkgård som rådgiver for skole i organisasjonen FRI, som har hjulpet elevrådet ved skolen som først løftet saken. Han er bekymret for signalene dette sender ut til elever.

– Den situasjonen som Bjørkgård presenterer, ville ikke vært grunnlag for oppsigelse fra vår side, sier Kvalbein.

Han var ikke styreleder på Gjennestad på den tiden, og kjenner ikke til detaljene i saken.

Signaler

Etter at NRK omtalte saken, er det også kommet opp spørsmål om hvordan skolen kan få statsstøtte.

Friskoler kan få statsstøtte hvis de oppfyller Friskoleloven. Loven sier blant annet at skolen skal forberede elevene til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene.

Jussprofessor Strand mener i imidlertid at verdidokumentet kan sende signaler som kan gå i stikk motsatt retning.

– Toleranse til mennesker som har en annen type legning kan være vanskelig å formidle når man har denne type resultater, sier hun.

Ifølge henne skal det veldig mye til før støtten kuttes.

– Noen vil føle det diskriminerende

Kvalbein mener at det kanskje er en slags konflikt at ikke alle, uansett hvordan de lever, skal kunne få jobb ved Gjennestad.

– Noen vil føle det diskriminerende, men det er jo ikke det i utgangspunktet, sier Kvalbein.

Han sier også at skolen er veldig opptatt av at alle skal føle seg inkludert, uansett hvem de er.