Det er lov å bruke makt og tvang på mennesker med en psykisk utviklingshemming, men loven sier ingenting om bruk av tvang på mennesker med andre utviklingsforstyrrelser og diagnoser.
Nå ber Fylkesmannen i Vestfold Helsedirektoratet om å vurdere problemstillingen.
– Dette er en problemstilling ansatte i skole- og helsetjenesten står overfor med jevne mellomrom, sier fylkeslege Svein Lie.
Se også:
- Brennpunkt: Med tvang skal vondt fordrives
– Et problem mange møter
– Det gjelder for eksempel i en situasjon der en person, som ikke er psykisk utviklingshemmet, har en atferd som man må eller bør sette grenser for. Da er det ikke noe formelt grunnlag etter helselovgivningen om å anvende tvang eller makt for å rettlede vedkommende, annet enn som nødverge, sier fylkeslegen.
Han legger til at nødverge ikke kan brukes som planlagt tiltak.
Det er bruken av nødvergeparagrafen som er utgangspunktet for henvendelsen fylkesmannen i Vestfold har sendt Helsedirektoratet.
Tidligere i år ba Nøtterøy om tilsyn i forbindelse med RMU, Ressurssenter for mennesker med utviklingsmuligheter. RMU tilbyr avlastingstjenester til barn under 18 år med ulike alvorlige utviklingsforstyrrelser, som ikke nødvendigvis har diagnosen psykisk utviklingshemmede.
Fylkeslege Svein Lie sier at det nå er på tide å få på plass en lovhjemmel for bruk av tvang overfor dem som ikke har diagnosen psykisk utviklingshemming. En stor gruppe som nå befinner seg i en gråsone, mener han.
– Det er grunnen til at vi tar det opp i dette brevet til helsedirektoratet. Det er et dilemma og et problem Nøtterøy og andre kommuner møter på enkelte ganger.
Vanskelig balanse
Dette er ingen ny debatt. I 1991 ledet tidligere fylkesmann Mona Røkke det såkalte Røkke-utvalget som fremmet forslag til regler for bruk av tvang, og konkluderte med at forslaget ikke skulle oppfattes som særregler knyttet til diagnose.
Da loven ble iverksatt i 1999, som paragraf ni i Helse- og omsorgstjenesteloven, var reglene likevel begrenset til å gjelde mennesker med psykisk utviklingshemming.
– Det er forståelig at man skal være forsiktig og avgrensende i bruk av tvang generelt. Samtidig har det ført til at noen har atferd som man må verne dem for, som det da ikke er laget lovhjemmel for, sier Lie.
Han mener dette setter de ansatte i vanskelige situasjoner.
– De som arbeider med personer med atferd som må begrenses, kommer i en vanskelig situasjon når de ikke har lov til å anvende midlene som etter alles vurdering kan være nødvendig.
– Men dette må ha en omhyggelig framgangsmåte, sånn at den ikke er med på å utvide bruken av tvang, sier fylkeslegen som mener at det her er en vanskelig balanse.
