NRK Meny
Normal

Nå kan du finne ut om slektningene dine var nazister

Landssvikarkivet har blitt fritt tilgjengelig for innsyn. – Dette vil gjøre at vi må skrive om historien, sier Per Erik Olsen og Heine Wang, redaktører av bladet «Militærhistorie».

Hemmelighetstemplede dokumenter

På fredag ble Landssvikarkivet åpent for allmennheten. Bildet viser andre dokumenter fra andre verdenskrig, som ble gjort tilgjengelige allerede i 2010.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Landssvikarkivet i Riksarkivet ble gjort fritt for innsyn på fredag. Det betyr at hvem som helst kan grave i opplysninger om de som ble mistenkt og kanskje dømt for å ha gått nazistenes ærend under andre verdenskrig. Vel 90.000 landssviksaker og 350 krigsforbrytersaker er samlet i arkivet.

Per Erik Olsen og Heine Wang, som bor i Tønsberg og er redaktører av bladet «Militærhistorie», tror arkivåpningen vil gjøre at historien må skrives om.

– Det vil også flere andre arkiver, blant annet i utlandet, bidra til. De blir også åpnet. Det viktigste å få fram er nok alt som burde ha skjedd etter landssvikoppgjøret, men som ikke skjedde. De som satt ved makten før angrepet på Norge skodde seg blant annet godt på okkupasjonen, forteller Wang.

Han mener det er lett å hevde at den seirende siden gikk for langt i å hevne seg på de som hadde tilhørt nazismen.

– Men det er viktig å forstå hvordan landet ble oppfattet etter fem års okkupasjon. Det var nok et behov for å ta et oppgjør med dem som støttet okkupantene. Likevel bør mye av det som skjedde under oppgjøret, blant annet de raske domfellelsene, helt klart tåle å bli kritisert i ettertid, sier Wang.

På tide med åpning

En arbeidsgruppe opprettet av Riksarkivaren høsten 2013 har anbefalt å åpne arkivene. Hovedbegrunnelsen deres er at «arkivene fra okkupasjonstida er av helt spesiell interesse som kilder til en viktig periode i landets felles historie».

Wang og Olsen mener det var på tide at Landsvikarkivet ble åpnet.

– Det er så mange uklarheter og såkalte hemmeligheter rundt arkivet at jeg tror det er veldig viktig at vi nå får fram sannheten. Veldig mange vil finne ut at slektningene deres kan ha blitt dømt for nærmest veldig små forseelser. Folk kan også finne ut at slektninger har begått grove grusomheter som man ikke har visst om tidligere.

Olsen sier at det er viktig at sannheten kommer fram fordi arkivet gjelder veldig mange.

– Totalt ble 92.800 nordmenn siktet for landssvik, et tall som var mye høyere enn i andre land okkupert av tyskerne. 17.000 nordmenn kom i fengsel og 46.000 ble straffet med forlegg. Det ble også gitt 30 dødsdommer, sier han.

– Et av de strengeste oppgjørene

Det norske landssvikoppgjøret har blitt kalt et av de strengeste i europeisk sammenheng.

– Det har vært gjenstand for massiv kritikk. Jeg er sikker på at oppgjøret kunne ha blitt gjort annerledes hvis man hadde tenkt seg om bedre. I stedet ble dette nærmest en heksejakt vi ikke har sett maken til hverken i norsk eller europeisk historie, sier Wang.

Landssvikarkivet er ikke digitalisert, og du må søke om innsyn.