– Dette er en spektakulær historie som nesten er for utrolig til å være sann. Den måtte på et eller annet tidspunkt bli film, sier produsent Martin Sundland.
Martin Pedersen fra Nøtterøy hadde hele 19 bankran på samvittigheten da han ble stilt for retten i 1982. Han fikk med seg 10 millioner kroner fra sitt største ran i Drammen, men det ble også hans siste.
Se video: Harald Rosenløw Eeg forteller hvorfor han vil lage film om Martin Pedersen (Filmbonanza).
Ikke en dokumentar
Mange forkledninger og fluktruter hører med til historien, som det nå skal lages spillefilm av. Manuset skrives av Harald Rosenløw Eeg, og Fantefilm produserer filmen.
– Vi er helt i startfasen, og jeg vet ikke 100 prosent hvordan filmen kommer til å bli. Hverken skuespillere eller regissør er klare, sier Sundland.
– Vi har en avtale med Martin Pedersen om at vi er helt frie til å skrive slik vi ønsker. Det kommer vi også til å gjøre.
Håper filmen blir morsom
Martin Pedersen driver nå Munchs kafé i Åsgårdstrand (Arkivfoto).
Foto: Yngve Tørrestad / NRKMartin Pedersen selv, sier han håper filmen blir morsom.
– Det er jo en spesiell historie. Jeg var utkledd som kvinne, gikk med barnevogn, var utkledd som engelskmann, svenske og så videre. Jeg tror det blir en mellomting mellom filmen "Catch me if you can" og en moderne Gjest Baardsen-film.
– Jeg synes det er spennende og litt rart at det lages film om meg, sier Pedersen.
Kritisk til filmprosjekt
I 2009 ble det lansert planer om å lage en film om Pedersen. Dette var et annet prosjekt enn det som nå er blitt realitet, men det vakte reaksjoner. Tidligere politiinspektør Carl Halvor Aas hadde hovedansvar for politietterforskningen, og var svært skeptisk til filmplanene.
– Jeg kan ikke se noen aktverdige mål med å lage filmen. Hverken av hensyn til de som har gjort det eller de som delvis fikk livene sine ødelagt av disse ranene, sa Aas i et intervju med NRK i september 2009.
Sundland skjønner at filmen kan skape reaksjoner, og lover å være grundig når filmen skal lages.
– Dette er noe som har skjedd i virkeligheten for over 30 år siden. En må kunne lage film også av hendelser som ikke er positive, og jeg tror alle kommer til å føle seg ivaretatt på en ordentlig måte når filmen er ferdig.
