– Skjemaveldet bryter all folkeskikk

Jan Bøhle er sosionom og medlem av Fellesorganisasjonen, og han jobber ved Skjerfheimkollektivet. Det er landets eneste statlige barnevernskollektiv, og alle ungdommene der er inntatt på tvang, i hovedsak for alvorlige rusproblemer.

Han mener tvangsprotokollene de må fylle ut, burde kunne løses på en annen måte.

– Problemet er at ungdommene og vi utsettes for et byråkrati som er tidkrevende og som jeg ser på som unødvendig når det gjelder tvangsprotokoller.

– Når vi tar en urinprøve må det fylles ut et dokument på 13 sider, som inneholder 54 rubrikker. I det nye systemet er heldigvis noen få av disse rubrikkene forhåndsutfylt, men de fleste må vi gå igjennom.

Og disse urinprøvene tas ofte – 231 ganger i fjor. – I tillegg er skjemaene unødvendig lange, mener Bøhle.

– Det andre er at man også blander mange oppgaver i samme dokumenter, slik at ungdommene involveres i det som angår voksenverden – hvordan tilsynet og voksne vil kontrollere oss, og omvendt. Jeg har ingenting imot at ting dokumenteres, men det kan gjøres betydelig mye enklere.

– Ikke forenelig med folkeskikk

Bøhle roper nå varsko, og sier de bruker for mye tid på det han kaller et skjemavelde.

– Jeg har en dårlig smak i munnen. Etikken min tilsier at dette ikke er forenelig med folkeskikk å gjøre det på denne måten.

Bøhle sier hans kolleger er oppgitt over skjemaveldet

– Vi sliter med dette. Vi har bunker med tvangsprotokoller som vi springer rundt og signerer. Jurister, økonomer og administratorer overkjører det faglige skjønnet når de skal lage systemer. «Profesjokratiet» overtar, vi er bare brikker i deres spill, sier Bøhle.

Seksjonssjef for faglig støtte ved Bufetat Region Sør, Gaute Ingeson Fossbakk, har forståelse for bekymringen. Men sier det er helsedirektoratet som bestemmer hva som skal med på skjemaene.

– Jeg forstår at Bøhle opplever at det er tidkrevende med disse rutinene. Rutinene og protokollene rundt urinprøvetaking ble endret i 2012. Disse rutinene bygger på Helsedirektoratet sine retningslinjer.

Vil bli hørt

Bøhle har ingen problemer med å bli kikket i kortene, men mener de som jobber med dette må bli tatt med på råd.

– Jeg ønsker at vi faktisk blir hørt, at man ser at institusjoner som oss får et praktisk redskap hvordan vil skal gjøre det med protokollføring i forhold til å se om behandlingen virker, og ta de nødvendige stegene for å kontrollere og hjelpe ungdommene på den måten.

Fossbakk forklarer at skjemaene er utformet som de er, for å ta vare på ungdommens rettssikkerhet.

– Det er jo derfor de er der, både rundt tekniske -hvordan en urinprøve skal utføres, men også hvordan man skal sikre at den enkelte ungdom er innforstått med hvorfor det tas en urinprøve og om det gjøres på bakgrunn av tvang eller samtykke.

– Det er nok utfordrende at det er så store dokumentasjonskrav her, men det kan ikke gå på bekostning av den enkelte, sier Fossbakk.