NRK Meny
Normal

Jegerforening kan få 500 000 i egg-toll

Import av befruktede fasan- og rapphønsegg kan bli svær dyrt for jeger- og fiskeforening.

Fasan

OPPDRETT: Fuglehundeiere driver fasanoppdrett for å trene opp hundene til gode konkurranse- og jakthunder.

Foto: Tove Hammervik Flø

For å trene opp fuglehundene sine importerte Tjølling jeger- og fiskeforening flere tusen befruktede fasan- og rapphønsegg fra Sverige. Eggene ble så ruget ut og kyllingene alet opp før fuglene ble satt ulovlig ut i naturen.

Målet var gode fuglehunder i konkurranser og rypejakt. Det gir stor status i miljøet og muligheter for å tjene penger på avl av hunder.

På grensen

I møte med Tollvesenet forklarte foreningen at eggene var ment til avl. Tollsatsen for dette er på 15,50 kroner per kilo. Men det var ikke avl foreningen drev med. Foreningen kjøpte befruktede egg for å kunne sette ut fugl i naturen. Dette er en virksomhet myndighetene ikke er så glad for. Derfor er tollsatsen på 427 prosent.

Landbruksdepartementet har derfor kommet til at foreningen må betale den høye tollsatsen. Flere kilder NRK har snakket med forteller at kravet til Tjølling jeger- og fiskeforening derfor er på nesten en halv million kroner.

Tjølling jeger- og fiskeforening har til nå ikke villet vise noen tall til NRK. Landbruksdepartementet har lagt til grunn at foreningen har importert 8430 befruktede egg i løpet av årene 2014 til 2016. Ifølge en svensk selger er prisen per egg 10 kroner for fasan og 12 kroner for rapphøns. Ganget opp blir det en tollregning på minst 400 000 kroner.

Departementet skriver også at klubben har satt ut fuglene i naturen uten godkjenning fra Miljødirektoratet, og på den måten brutt miljømyndighetenes regelverk for å hindre spredning av fremmede organismer i norsk natur.

– Risikerer en langsom død

For å sette ut fasan og rapphøns stiller miljømyndighetene flere krav.

Den som setter ut fugl må ha tillatelse. Ifølge Miljødirektoratet har foreningen kun hatt en begrenset tillatelse for 2017. Fasan og rapphøns skal dessuten alltid settes ut i naturen før 20. juli. Grunnen er at fuglene skal ha mulighet til å leve et fritt liv og å lære å finne mat selv. NRK har snakket med flere som bekrefter at Tjølling jeger- og fiskeforening har satt ut fuglene fra slutten av august og utover høsten.

– Fuglene som blir satt ut for sent blir kun et redskap for egeninteresse, og lider en langsom død og fryser i hjel, særlig under kalde vintre, sier Jo Anders Auran i Miljødirektoratet.

Han er også bekymret for dyrehelsen når det mange steder blir satt ut svært mange fugler på et lite areal.

– En ikke-sak

Låven Tjølling jeger- og fiskeforening brukte til å ale opp fugl.

DREV AVL: I to av de tre årene ble fuglene holdt i fangenskap i denne låven fram til de ble sluppet ut. Eieren forteller at han kun stilte låven til disposisjon for Tjølling jeger- og fiskeforening.

Foto: Rune Christoffer Holm / NRK

Dagens leder for Tjølling jeger- og fiskeforening Ingebjørg Barland Ludvigsen svarer NRK via e-post at:

"Henvendelser av denne karakter er ikke i min interesse å imøtekomme. Din fremstilling av spørsmål i denne saken, står ikke i forhold til Tjølling JFFs avklaring i saken med Landbruksdepartementet."

Hun forteller videre at foreningen har betalt en regning på 39.000 kroner, og at de hittil ikke har fått andre krav fra Tollvesenet.

Kasserer i foreningen, Roar Emil Bergmann, var leder for hundeforeningen da denne saken startet. Når NRK konfronterer ham med bruddene på miljømyndighetenes krav og kravet fra Tollvesenet, sier han at dette er en ikke-sak.

– Du har ikke noe sak. Alt er i orden hos oss, sier Bergmann.

På spørsmål om dokumentasjon vil verken Bergmann eller Ludvigsen sende det til NRK, eller frita departementet for taushetsplikt for å få fram fakta i saken.

Send oss tips om saken på 03030@nrk.no .