NRK Meny
Normal

Integreringen så vanskelig at hun angrer

– Hadde jeg visst at det skulle bli så vanskelig med integrering her, hadde jeg ikke flyttet, sier Sofia Ludmila Arnesen. Hun arbeidet som psykolog før hun flyttet fra Kiev til Norge.

Sofia Ludmila Arnesen

Sofia Ludmila Arnesen fra Kiev, føler nå at hun er en del av det norske samfunnet. Men det har tatt tid og krefter. Nå jobber hun med å få en jobb som tilsvarer den utdannelsen og kompetansen hun har.

Foto: Helena Rønning / NRK

Snart er det 8 år siden hun kom til Norge. Da hun dro fra Kiev hadde hun en god jobb som psykolog. Den første tiden i Norge, var mye vanskeligere enn hun hadde forestilt seg. Hun husker godt overraskelsen over hvor liten Horten er.

– Plutselig visste alle hvem jeg var, uten at jeg visste hvem de var. Jeg var ikke lenger anonym, slik man er i en storby, forteller Ludmila.

Hun husker også at hun ble litt sjokkert over at folk hun snakket med visste ting om henne som hun ikke hadde sagt til så mange.

– Samtidig som alle visste hvem jeg var, var det få som ville snakke med meg. I Kiev er det annerledes. Der kan du fort komme i prat med personen som sitter på nabobordet på kafe. Sånn er det ikke her, sier hun.

Mørkt

Klima var den andre bøygen. Særlig mørketiden.

– Jeg ble slapp og trøtt og orket ikke gå ut. Man kan lett bli deprimert. Men nå spiser jeg D-vitaminer, så nå går det bra, ler Ludmila.

Språk

Da Sofa Ludmila kom til Norge kunne hun bare enkel engelsk.

– Så i prinsippet var jeg språkløs, sier hun.

– Det første året kan du lære deg godt norsk til dagligtale. Men det tar lengre tid for litt mer avansert språk. Og det er en stor og krevende jobb å lære seg et nytt språk, sier hun.

Ironi

Også er det noe med måten vi nordmenn snakker på. Vi bruker mye ironi og sarkasme.

– Det gjorde at jeg ofte ikke skjønte hva samtaler dreide seg om. Da føler man seg dum. Og når man gjør det over lengre tid, går det ut over selvbildet, sier hun.

Nettverk

Den fjerde integreringsnøtten er mangel på sosial støtte.

– I hvert fall for meg var det slitsom å ikke ha familie, venner, kollegaer, generelt folk som forstår deg i din situasjon. Folk som du stoler på og kan snakke med om dine vonde ting, sier Ludmila.

Hun har snakket med flere i Vestfold som føler seg fremmede, uvelkomne og isolerte. Det er folk som har ulik etniske bakgrunn, jobb, og sosialt nettverk.

Aktivitet

Både som fagperson og med bakgrunn i egen erfaring mener hun vi har et ansvar for at nyinnflyttere må komme ut i aktivitet.

– Det trenger ikke nødvendigvis å være jobb, men en aktivitet. Jeg vet ikke hvordan Norges skal klare det, men det er viktig for enkeltmennesker å ha noe å gjøre. Både for å lære litt om norsk væremåte, men også for kroppen og psyken, tenker hun.