Noen får så høy gjeld at de ikke klarer å betale den. Da kan de få en gjeldsordning hvor de må betale så mye gjeld de kan, som oftest i fem år, og så blir resten eller deler av gjelda strøket.
Klarer ikke betjene forbrukslån
I Norge i fjor søkte 4370 personer om å få gjeldsordning. Det er 50 personer flere enn i 2015. I Vestfold var det en forholdsmessig større økning, forteller seksjonssjef Hilde Slyngstadli hos namsmannen i Sandefjord.
I fylket søkte 180 personer om gjeldsordning i 2016 mot 131 året før.
Namsmannen i Sandefjord behandler søknader fra alle vestfoldinger som ønsker å få denne ordningen.
– Vi ser i stor grad at de har mye forbruksgjeld. Det er høye forbrukslån med høye renter, som er vanskelig å håndtere for folk flest. Men det er også annen type gjeld som skatt og ubetalte regninger, sier Slyngstadli.
I tillegg tror hun det kom inn flere søknader siden NAV omstilte seg i 2015 i Vestfold og fikk flere gjeldsrådgivere.
– De er veldig flinke og sender inn mange saker til namsmannen. Det ser vi nok resultatet av i 2016, sier Slyngstadli.
- Les også:
Ikke alle får sanert gjelda
Ikke alle søknadene om gjeldsordning blir innvilget. De som får den, må være varig ute av stand til å betale gjelda i overskuelig framtid. De kan ikke drive næring, ha mange uavklarte økonomiske forhold eller ha nystiftet gjeld.
Den typiske søkeren som ønsker gjeldssanering har endret seg, sier Slyngstadli. Tidligere var det ofte en mann på rundt 50 år, som var selvstendig næringsdrivende og hadde mye næringsgjeld. I dag er det ikke helt slik, sier hun.
– I dag har vi alle kategorier, bortsett fra de helt unge. Alt fra dem som har en sykdom eller er uføre til de som har næringsgjeld.
– Hva er den høyeste gjelda som har blitt sanert?
– Jeg har hatt en person med 12 millioner kroner i gjeld, sier Slyngstadli.
Tøff ordning
Gjeldsrådgiver Hege Kolsvik hos NAV i Tønsberg har fylt ut flere skjemaer for folk som ønsker gjeldsordning. Hun sier ordningen fungerer for noen, men ikke for alle
– Jeg fraråder folk å søke i tilfeller der de ikke har kontroll på daglig økonomi, som husleie, strøm, løpende utgifter og hvis det er vanskelig å holde avtaler. Det er en tøff ordning. Det krever mye av den som går inn i ordningen, sier Hege Kolsvik.
En enslig person som er med i ordningen, binder seg til å leve for 8 289 kroner i måneden. Resten av inntekten skal foruten å betale husleie, bilutgifter og medisiner, gå til å nedbetale gjeld i fem år.
– Hvis man snuser, røyker, drikker eller ruser seg mye, kan det bli vanskelig å gjennomføre ordningen. Mennesker som har et problem med spilleavhengighet og shopping, får også problemer med å følge opp avtalene, sier Kolsvik.
