– Det blir både 17. mai og julaften på samme dag. Det blir spennende, sier Vidar.
I snart to år har han, samboeren Gjertrud og deres to barn vært på gjeldsordning. Da familien endelig tok tak i sin egen økonomiske situasjon, hadde samboerparets gjeld steget til 1,6 millioner kroner.
– Jeg har opparbeidet med gjeld fra jeg var myndig. Jeg har aldri betjent økonomien min før vi startet med saneringa, forteller Vidar.
- Les også:
Stadig flere søker hjelp
På tvungen eller frivillig gjeldsordning lever man på et absolutt minimum i en periode på vanligvis fem år. Alt overskudd går til kreditorene. I 2014 havnet i underkant av 5000 personer på en tvungen eller frivillig gjeldsordning.
– Stadig flere personer prøvde å rydde opp i økonomien sin, enten via rådgiver, via NAV eller på selvstendig grunnlag, sier Thor A. Andersen, generalsekretær i Norske Inkassobyråers Forening.
Fra mars i år har over 60 inkassobyråer i Norge gått sammen om en nettløsning som skal gjøre det lettere for dem som skylder penger å få oversikt. I april tok 418 personer kontakt. I november over 700 personer.
– Vi visste at det ville bli noen hundre forespørsler, men etter hvert som det her har blitt kjent så har det mangedoblet seg, forteller Andersen.
- Les også:
– Ungene skal ha det trygt økonomisk
– Det er så mange kreditorer å håndtere at å nedbetale gjennom en ordning selv, for eksempel med en avbetalingsplan, er totalt umulig, mener Hasfjord.
230,84 kroner skal det ene stedet og 29,77 kroner et annet. Det er mange månedlige regninger å holde styre, og alt av inntekter og utgifter føres sirlig inn i en gjeldssaneringsperm.
– Det viktigste er å ha mat på bordet, ikke være i minus og at ungene skal ha det trygt økonomisk, sier Gjertrud.
22. juli 2018 er en stor dag som hele familien ser frem til. Da kan de endelig leve som en gjeldsfri familie.
– Det blir en stor lettelse.
- Se debatt fra Dagsnytt 18: