Fikk tilbake penn nazistene tok

Bestefars fyllepenn var et meget spesielt tilfelle, ifølge tysk sporingsorganisasjon. Han ble fratatt pennen under krigen, men nå er den tilbake i Norge.

Fyllepenn fra 2.verdenskrig

Den norske studenten fra Bergen ble fratatt fyllepennen sin i konsentrasjonsleir. Nå har barnebarnet fått pennen tilbake.

Foto: Fredrik Laland Ekeli / NRK

Dersom dine familiemedlemmer satt i konsentrasjonsleir under krigen, så kan du lete etter deres gjenstander i lister som ligger på internett.

Jeg fikk for litt siden vite at det fantes en gjenstand etter min bestefars opphold i konsentrasjonsleir. Og denne uka kom det en forseglet pakke til meg på NRKs kontor i Tønsberg. Selskapet som hadde levert den, ringte på forhånd for å forsikre seg om at jeg fikk den.

Inni lå en fyllepenn som sannsynligvis er ubrukelig og trolig har minimal økonomisk verdi. Den har stor affeksjonsverdi.

Nederst i saken kan du se en video fra da pakken ble åpnet.

Fyllepenn

Denne pennen har ligget i Tyskland i 70 år.

Foto: Fredrik Laland Ekeli / NRK

Pennen tilhørte bestefaren min, Walter Brinchmann Ekeli, og har vært i Tyskland i 70 år. Bestefar hadde kanskje glemt pennen da han døde sommeren 1990. Nå er den tilbake til Norge. Det å åpne pakken vekket minner om en snill, gammel bestefar, men som jeg aldri snakket om krigen med. I ettertid har jeg blitt fortalt at han ikke orket å være i stua når programmer om krigen begynte på tv.

I brevet som fulgte med står det «which was taken from him upon arrival in concentration camp». Nazistene tok pennen fra den unge farmasistudenten da han ankom konsentrasjonsleiren Buchenwald i 1944.

Jeg vet ikke hvorfor nazistene tok pennen. Kanskje de fryktet at spissen kunne være stikkvåpen. Som journalist ser jeg den sterkt negative symbolikken i det å ta fra en ung student muligheten til kommunisere.

Uforståelig, sier tidsvitne

Jeg tok med det eneste bildet jeg kjenner av bestefar i fangenskap til lederen av den norske Buchenwaldforening.

På bildet har han på seg SS-uniform.

De norske studentene i fangenskap ble tvunget til å bære disse, men nektet å ha på tyske distinksjoner (nazistiske merker). Bestefar og de andre fangene opponerte på den måten mot tyskernes håp om å omvende nordmennene.

96 år gamle Elling Kvamme er blant annet kjent fra dokumentaren «Legenes Krig». Han var selv tysklandsstudent.

Kvamme mener bildet er tatt i Sennheim og påpeker også at uniformen er uten tyske distinksjoner (nazistiske- emblemer).

– Jeg ser en ung kjekk kar, som jeg kanskje delvis kan huske. Nærmest som en skygge.

Kvamme forstår ikke hvordan pennen har kommet til rette.

– Hvordan har de funnet fyllepennen? Det er nesten uforståelig, vi ble fratatt alt vi hadde. Da vi ble sendt fra Buchenwald til Sennheim fikk vi igjen tingene våre, men så ble vi fratatt dem igjen på tilbakereisen. Jeg ble fratatt alt jeg hadde, blant annet en fyllepenn.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Elling kvamme

Kvamme forstår ikke hvordan pennen har kommet til rette.

Foto: Fredrik Laland Ekeli / NRK

Meget spesiell sak

Organisasjonen som har bevart pennen i 70 år, heter International Tracing Service (ITS). Den har hovedsete i Bad-Arolsen i Tyskland og dens forløper oppstod under andre verdenskrig.

Etter krigen undersøkte organisasjonen hva som hadde skjedd med fanger i konsentrasjonsleire med mål om å gjenforene familier. ITS er fortsatt under internasjonal ledelse og jobber fortsatt med å finne skjebnen til tidligere fanger, men er i dag i større grad et arkiv for research.

– Det vi har mest av er korrespondanser og originalpapirer fra konsentrasjonsleire. Dessuten har vi cirka 3.300 gjenstander. Vi vet hvem eierne var på cirka 2.800 gjenstander.

Liste fra Buchewald

ITS har store mengder dokumenter fra konsentrasjonsleirene.

Foto: Fredrik Laland Ekeli / NRK

Det forteller Dr. Christian Groh som leder arkivet hos ITS. Han forteller at gjenstandene de har hovedsakelig kommer fra leirene Neuengamme, Dachau og Bergen-Belsen. Groh understreker også at gjenstandene de har bare er en liten del av det som ble fratatt fanger i konsentrasjonsleire.

– Det er personlige gjenstander som ble fratatt fanger da de kom til konsentrasjonsleirene. Det er lommebøker, fotografier, brev, smykker, sigarettbeholdere, ringer, klokker penner og slike ting.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Dr. Christian Groh

Dr. Christian Groh anbefaler etterkommere å søke på listen over personer som eier gjenstander.

Foto: International Tracing Service (ITS), Bad Arolsen, Germany

Groh forteller at de fleste gjenstandene med kjent eier er fra Øst-Europa.

– Fyllepenner er ikke veldig spesielle. Men vi har ikke mange effekter fra norske fanger, så denne saken er meget spesiell.

Man kan selv søke på ITS sine nettsider for å se om man finner eiere man kjenner.

Groh sier de ønsker å returnere gjenstander til eieren, eller eierens familie.

– Det er som sagt svært sjelden med norske gjenstander, men det er selvsagt en sjanse for å finne det. Så jeg anbefaler at man ser gjennom listene.

De fleste skjønner hvor det bærer

«Det ergrer meg at mennesket er så avmektig og at så lite lar seg endre. Individene er i ferd med å dø ut, og «hullkortkollektivene» inntar arenaen. De fleste skjønner hvor det bærer hen, men følger rolig med strømmen» – Walter Brinchmann Ekeli.

Sitatet er hentet fra boken «Studentene fra 1940». Boken ble gitt ut i 1965 i forbindelse med 25-års jubileet til artiumskullet fra 1940. Bestefar har som de andre studentene svart på spørsmålet:

«Alle vil forandre noe; hva er deres kjepphest? Vi sikter ikke til store samfunnsomveltende ideer, men til ting som ergrer Dem og som De kunne tenke Dem å få endret».

Jeg vet ikke om pennens eier tenkte på opplevelsene sine under 2. verdenskrig da han pekte på mennesker som følger strømmen. Likevel synes jeg sitatet passer bra.

Walter Brinchmann Ekelis fyllepenn er tilbake i Norge etter å ha vært i Tyskland i 70 år. Ekeli satt i konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig, og ble da fratatt pennen sin.

Se video: Pakken fra Tyskland