NRK Meny
Normal

Fedmeopererte sliter mer enn andre pasienter

Angstsymptomene er mer utbredt blant fedmeopererte kvinner enn hos menn.

Fedme operasjon

Fedmekirurgi bør etterfølges av psykologisk oppfølging, går det fram av en ny doktorgrad.

Foto: Odd Skjerdal / NRK

En ny doktorgrad viser at mange ønsker seg bedre psykologisk oppfølging etter fedmekirurgi. Eli Natvik, kvinnen bak doktorgraden, sier til Dagbladet at den fysiske helsa etter fedmekirurgi blir fulgt opp, men at det ikke er noen oppfølging av pasientenes psykiske helse.

Det som kommer fram i Natviks studie er at fedmeopererte ikke angrer på operasjonen, men ønsker tettere psykologisk oppfølging. Natvik får støtte av Hege Gade ved senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold.

– Det gjelder ikke alle som har sykelig fedme, men i gjennomsnitt er det dessverre sånn at veldig mange av dem sliter med angst og depresjon. Kanskje også personforstyrrelser og traumer. De sliter muligens noe mer enn andre pasienter, sier hun til NRK.

Internasjonale studier og Gades egen doktorgrad underbygger dette.

Flere opererte kvinner enn menn

Ifølge Gade kan angst og depresjon i seg selv ha ført til overspising eller sykelig fedme, men det kan også være overvekten som fører til angst og depresjoner.

I gjennomsnitt går pasientene ned 30 prosent av utgangsvekten sin etter en operasjon når man måler to til tre år etter operasjonen.

– Etter en operasjon ser man stort sett en bedret psykisk helse og en bedring av depresjon og depresjonssymptomer. Det som er interessant er at angstsymptomene forblir forholdsvis uendrede fra før til etter operasjonen, sier Gade.

Det er også en markant kjønnsforskjell når det gjelder angstsymptomer. 70 prosent av dem som opereres er kvinner. Angstsymptomene er mer uttalte hos kvinner enn hos menn.

Sårbare for stress

– Årsaken kan være at kvinner som allerede har utviklet sykelig overvekt generelt sett er mer sårbare for utvikling av psykisk sykdom, sier Gade.

Ifølge forskeren skårer kvinner høyere på et personlighetstrekk som heter nevrotisisme, som er tilbøyelighet til å utvikle angst, depresjon og sårbarhet for stress. Dette fant Gade igjen i materialet sitt når det gjaldt forekomsten av det som heter følelsesmessig spising.

Bedre med psykisk hjelp

I sin doktorgradsstudie testet Gade ut i hvilken grad en ti ukers behandling med kognitiv adferdsterapi kunne bedre spisemønster, angst og depresjon hos fedmeopererte. Resultatet av studien var at disse lidelsene ble mindre, men målingen ett år etter operasjonen viste at det nesten ikke var forskjell mellom testgruppen som hadde fått terapi og gruppen som ikke hadde fått det.

– En forklaring kan være at det var for tidlig å gjøre målingene, sier Gade.

Fra desember i år begynner en fire år lang oppfølging av pasienter for å se hvilken forskjell det blir mellom de to gruppene.

– Jeg tror flere enn vi aner trenger psykologisk oppfølging. I oppfølgingen vil vi også se på hva som kjennetegner dem som begynner på en markant vektoppgang igjen etter en operasjon, sier Gade.