I fjellskråningen over Hanekleivtunellen i Sande finnes flere tusen år gammel veihistorie.
Hulveger
Langs fylkesvei 319 i Hanekleiva står det et lite skilt med teksten Hulveger og den velkjente «serverdisghetskringla». På stedet er det mulig å stoppe en bil utenfor veibanen og ta seg ned en liten, helt åpenbar gammel vei.
– Her der det et par tusen års veihistorie samlet på et veldig lite område, sier prosjektkoordinator i Vestfold fylkeskommune avdeling Kulturarv, Anitra Fossum.
– Rett ned i skråningen nedenfor fylkesveien er det dype spor i terrenget som er spor etter folk som har gått og ridd gjennom terrenget i hundrevis av år, forklarer hun.
(Tekst fortsetter under bildet)
Det er mange spor etter de som har tatt seg over fjellet til fots eller ved f.eks. med hest.
Foto: Jan Lindh, Kulturarv i Vestfold fylkeskommune
– Dette var folk som kom fra Sande og Sandesletta og Teien og skulle over åsen og innover i landet mot Hillestad og Hof og kanskje videre, sier Anitra Fossum.
På dette stedet finnes også rester av en gammel kjerrevei som er noen hundre år gammel. Noen kaller den «Gamle kongevei». Dagens bilvei over fjellet er fylkesvei 319 som slynger seg oppover fjellsiden, og til slutt finnes altså en vei som går rett gjennom fjellet, E18 i Hanekleivtunellen.
Anitra Fossum sier det helt klart vil være interessant for mange å se nærmere på disse sporene etter gamle ferdselsårer.
(Tekst fortsetter under bildet)
Det er lett å se hvor de gamle ferdselsårene gikk i Hanekleiva.
Foto: Jan Lindh, Kulturarv i Vestfold fylkeskommuneLes om: Hanekleiva
Seterdrift
Men, i det samme området finnes flere andre viktige kulturmiljøer.
– Det er lett å tenke seg Vestfold som et sommer- og sjøfylke. det er også et seterfylke, sier Anitra Fossum. Oppå tunneltaket – oppe i Botnemarka ligger det setrer som perler på en snor. Der finnes Vesetrene som er setre etter storgården Ve i Sande.
– Vi vet at det var seterdrift der for 1800 år siden.
Les om: Vesetrene
Tekstilindustri
Ved å følge fylkesvei 319 mot Svelvik, er det naturlig for mange å stoppe på industristedet Berger.
På grunnen til Berger gård ble det anlagt tekstilindustri i stor skala i 1880. Mange av bygningene, altså i Fossekleiva, finnes fortsatt og er i bruk. I Fossekleiva Kultursenter ligger også i det gamle industrimiljøet. Senteret huser galleri, verkstedutsalg, butikker, museum og atelier.
– Dette var et helt lite samfunn med det et samfunn hadde behov for, sier Anitra Fossum. Hun anbefaler sterkt en søndagstur til Fossekleiva.
Les om: Fossekleiva og Berger
