I en ny bok om Westgate-terrorist Hassan Dhuhulow retter forfatter Lars Akerhaug kraftig kritikk mot norske myndigheters håndtering av norsksomalieren.
Les også:
Boken En norsk terrorist kommer ut onsdag, nesten på dagen to år etter terrorangrepet i Nairobi i Kenya som kostet 67 mennesker livet 21. september 2013. Akerhaug skriver at den manglende årvåkenheten rundt norsksomaliske Dhuhulow viser hvordan kunnskapsløshet kan bli dødelig.
Dhuhulow ble i ettertid utpekt som en av terroristene ved kjøpesenteret. Dårlig integrering av somaliere i Norge, et skolesystem som ikke ser faresignaler, og mangelfull gransking av selve hendelsen i Kenya er blant temaene som blir omtalt.
– Naivitet i alle ledd
Ifølge boken skal også Dhuhulow ha omtalt faren til Mohyeldeen Mohammed, Hamad, som sin egen far.
– Det har hersket naivitet i alle ledd og en maktesløshet fra det norske samfunnet i møtet med radikal islam. Jeg mener myndighetene fortsatt skylder Westgate-ofrene en forklaring på hvordan dette kunne skje, sier Akerhaug til NTB.
Reagerte på skoletegning
Spesielt en hendelse fra Dhuhulows oppvekst har gjort inntrykk på Akerhaug.
– I niende klasse leverte han en skolestil der han plasserte seg selv i rollen som en av militsmedlemmene som drar en død amerikansk soldat gjennom gatene i Mogadishu i 1993. Likevel mente skolen at det ikke fantes grunn til bekymring, sier Akerhaug.
Han sier PST burde slått alarm etter å ha hatt den daværende 23-åringen på radaren i flere år. I boken blir sikkerhetstjenesten kalt for feig. PST møtte Dhuhulow på flyplassen da han reiste, uten å gjøre noe. I dag har varslingskulturen blitt bedre, men nå er det jo for sent.
– Om de ikke kunne pågripe Dhuhulow, burde de ha ropt et varsku om at de manglet lovverk å handle på, sier forfatteren, som mener kunnskapsløsheten rundt radikalisering fortsatt er et stort problem.
Mer på vakt
Seniorrådgiver Martin Bernsen i PST vil i ettertid ikke felle en dom over sikkerhetstjenestens innsats eller vurdere lærdommen av Westgate-saken. Han bekrefter derimot møtet med Dhuhulow på flyplassen.
– Man kan alltid si at ting kunne blitt gjort annerledes, men vi kan ikke bare nekte folk å reise bare fordi de skal til konfliktområder. Det jeg kan si, er at lovverket er annerledes nå og trusselbildet har utviklet seg i en mer negativt retning de siste årene. Samtidig er det umulig å spå om det ville ført til en pågripelse av Dhuhulow i dag, sier Bernsen.
Om lag 80 personer har reist til områder som Syria og Irak fra Norge de siste to årene. Derfor har dette også fått økt oppmerksomhet fra vår side, sier Bernsen. (©NTB)
