Kontraktene krever at ungdommene holder seg unna hasj og marihuana. Til gjengjeld slipper de bot og en narkodom på rullebladet.
Kontrakten kan være mellom 6 måneder og et år. Da må ungdommen forplikte seg til å møte til urinprøver på helsestasjon og samtaler med utekontakten eller helsestasjonen, avhengig av hvilken kommune ungdommen bor i.
Hege Fjær ser at ruskontraktene fungerer.
Foto: Evelyn Therese Berg Hansen / NRKHege Fjær, som er ungdomskontakt ved politiet i Tønsberg, har over to års erfaring med denne typen straffereaksjoner, og ser at det fungerer.
– Dette er en mye bedre alternativ straffereaksjon, for det krever at ungdommen selv tar et oppgjør med misbruket sitt, sier hun.
I Vestfold får så å si alle mellom 15 og 18 år tilbud om ruskontrakt hvis de blir tatt med cannabis. På landsbasis finnes det samme tilbudet i de aller fleste av de største byene.
Les også:
Bare noe nevnes på rullebladet
Når du gjennomfører en ruskontrakt vil bare noe nevnes på rullebladet ditt. Det står i sterkt kontrast til at det for alltid vil stå noe om en narkotikabot, sier Fjær.
Tall på hvor mange som skriver kontrakt og hvor mange som gjennomfører finnes ikke, men Fjær tror de fleste gjennomfører.
– Det vi ser er at det er krevende å gjennomføre det. De aller fleste klarer det veldig bra, fordi de ønsker å vise at de tar avstand fra det og de går det veldig bra med.
Fjær sier hun har stor respekt for dem som gjennomfører kontrakten.
– Jeg har stor respekt for ungdommene som gjennomfører og foreldrene som støtter og hjelper dem å finne ut av grunnene til at misbruket startet.
Begynte med hasj som 13-åring
«Odin» er 17 år og går på en videregående skole i Vestfold. Han startet å røyke sigaretter, og da han var 13 år prøvde han hasj for første gang sammen med venner. Han tenkte ikke over at det var noe problem. Da han var 16 år røyket han opp mot 6 gram hasj i uka.
En dag i mai i fjor, da han var 16 og hadde røyket i tre år, ble han tatt av politiet. Han og en venninne satt på skolen og rullet en joint, da politiet kom.
– Først var det litt skummelt, men så tenkte jeg; nå er jeg tatt så da er det bare å fortelle sannheten. De tok meg med til politikammeret og ringte foreldrene våre.
– Da fikk vi velge om vi ville betale en bot på mange tusen kroner, eller inngå en ruskontrakt. Jeg visste ikke hva ruskontrakt var, så med en gang var det litt vanskelig å velge, fortsetter han.
Les også:
Glad for å bli tatt
Han hadde lenge tenkt at han skulle slutte, men kroppen ville ha mer.
– Å bli tatt var fint for da måtte jeg velge hva jeg ville gjøre med livet mitt. Jeg valgte ruskontrakt for da slapp jeg å få en prikk på rullebladet og jeg kan få innreise til for eksempel USA. I tillegg slipper jeg å bruke stipendet mitt på bot eller at det skal gå ut over moren min økonomisk.
Men mest av alt tenkte han på fremtiden.
– Jeg vil ikke være en hasjnarkoman hvis jeg skulle få en kone og barn seinere i livet. Jeg tror ikke det er det beste for et barn å vokse opp med det miljøet der. Å prøve andre stoffer har aldri vært aktuelt, jeg vet hvor farlig det er.
Slapp, sløv og innesluttet
«Odin» er også glad for å bli tatt i mai, for med sommerferie rett etterpå kunne han komme seg før skolen begynte igjen.
– Røykinga gjorde meg slapp og sløv. Jeg satt for det meste inne på rommet mitt, kanskje jeg var ute med venner, men jeg orket nesten ingenting og var ikke så pratsom som jeg egentlig er. Når jeg sluttet å røyke begynte jeg også å trene kampsport og på helsestudio. Det var deilig å komme i form og bli glad igjen.
– Hvordan var den første tiden uten?
– Det var tøft for kroppen og jeg sa til meg selv at jeg måtte ha mer. Jeg ble svimmel og rar og en gang hallusinerte jeg at asfalten ved busstoppet der jeg stod gikk forbi som en rulletrapp uten å stoppe. Men jeg sa til meg selv at dette skulle jeg klare for jeg visste jeg kunne klare det.
– Kommer du til å ta en joint igjen?
– Nei, det tror jeg ikke. Jeg vil leve et godt liv etter Norges lover å være sånn jeg egentlig er.
