– Vi er usikre på om vi noen gang vil gjennomføre et robot-prosjekt igjen. De løsningene vi kjenner til i dag, er ikke dynamiske nok til å kunne tilpasses ulike personer med ulike behov og ferdighetsnivåer, sier Anders Johansen ved Glenne regionale senter for autisme.
TRUKKET FRA MARKEDET: Anders Johansen ble introdusert for roboten via Høgskolen i Sørøst-Norge. Han opplyser at den er trukket fra markedet fordi den ikke fungerer godt nok ut.
Foto: Sykehuset i VestfoldI ett år testet han og kollega Torunn Mayer hvordan en sosial robot kan motivere og hjelpe i språkopplæringen for barn med autisme. Men nå har senteret konkludert med at roboten ikke er egnet til bruk i opplæringen.
– Det har vært veldig lærerikt, og samtidig tidvis litt frustrerende, sier Johansen.
Lilla og pelskledd
Romibo er en liten, lilla og pelskledd robot med en iPhone til øyne. Ved bruk av mobilteknologi kan en pedagog styre hva roboten skal si til barnet.
– Roboten bruker talesyntesen «Siri», og forteller barnet hva det skal gjøre, eller stiller barnet spørsmål. For eksempel hvor er fiskeøsen, eller pek på steketermometeret, forklarer Johansen.
Seks barn med autisme ble plukket ut til å delta i prosjektet. Kun to av disse klarte å gjennomføre øvelsene som gikk ut på å forstå forskjellige begreper.
Blant barna som ikke lærte noe av roboten, var ett skeptisk til den og et annet var for ivrig. Det førte til at roboten ikke klarte å svare raskt nok på barnets initiativ, noe som igjen førte til at roboten ble uinteressant.
– Et av barna forstod ikke hvor lyden kom fra. Det klarte ikke å identifisere at det var roboten som snakket. Det kan skyldes at roboten ikke har noen munn, sier Johansen.
Fremtiden
Likevel tror senteret i Horten at roboter kan bli et viktig hjelpemiddel en gang i fremtiden.
Johansen mener robotlæring kan øke motivasjonen til barn med autisme som synes det er slitsomt å bli stilt krav til av voksne, og må gjenta de samme øvelsene gang på gang.
– Mennesker har følelser, og det viser seg i samhandling. Så når et barn begynner å bli lei, vil det gi uttrykk for det. Det samme vil en voksen, selv om man er en profesjonell pedagog eller en assistent.
– Hos en robot er dette helt statisk. Roboten har ikke et dynamisk følelsesliv. Den vil presentere de samme instruksjonene og de samme kravene uten å endre emosjon.
Glad for forskning
Annette Drangsholt, leder av Autismeforeningen, er glad for at det forskes på ny teknologi som kommer mennesker med autisme til gode.
Hun sier det er viktig at man finner læringsmetoder som er skreddersydd personene som har diagnosen.
– Det må huskes at det er et helt menneske. Vi må ta hensyn til alle faktorer som er rundt det mennesket. Det må være langsiktig tenking på planlegging, men likevel rom for at endringer skjer.
