NRK Meny
Normal

– Eksplosiv økning i antall ADHD-diagnoser

Psykologspesialist Espen Idås tror mange av barna i statistikken kan ha helt andre problemer enn ADHD.

Mange unge faller ut av den videregående skolen.

UTBREDT: ADHD er i dag den mest utbredte barnediagnosen ved siden av astma. (illustrasjonsbilde)

Foto: Scanpix

Ifølge Reseptregisteret har antall personer med diagnosen i Norge økt fra 11 000 til 42 000 de siste ti årene.

Vestfold ligger høyt både på ADHD-diagnoser gitt til barn og medisinering, og psykologspesialist Espen Idås beskriver økningen de siste årene som eksplosiv.

– Det er vanskelig å forstå at en hjerneorganisk lidelse skulle ha en sånn økning i en befolkning. Det har kanskje gått sånn man fryktet – at det er blitt en slags epidemi og en enkel forklaring på noe som er mer komplekst.

Espen Idås

FEILDIAGNOSTISERING: Det er store fylkesvise forskjeller i antall barn med ADHD-diagnose, noe Espen Idås mener kan tyde på at en del av barna muligens er feildiagnostisert. (arkivbilde)

Foto: Gunnar Bækkevold / NRK

– Tror du det er mye omsorgssvikt som blir medisinert bort?

– Ja, ikke bare omsorgssvikt, men barn som opplever vanskelige liv.

Idås har erfaring fra å ha jobbet i rettssystemet. Ifølge han er det ikke sjeldent at barn som er involvert i barnevernssaker, har diagnosen ADHD.

– Når barnevernssaken blir lagt bredt frem, ser man imidlertid veldig tydelig at det kan være barn som har hatt veldig mangelfulle oppvekstbetingelser rundt seg fra de var ganske små. Mange av dem har også hatt betydelige belastningsfaktorer i form av traumatiske opplevelser, og kanskje både vold og rus hos foreldrene. Da blir barn urolig.

– Legger skjul på det egentlige problemet

Dennis (16) har gått på Ritalin siden han fikk ADHD-diagnosen som sjuåring, og er enig med Idås.

– Det gjør noe med en person at man bare får medisiner for å skjule det som egentlig ligger bak, i stedet for at man for eksempel kunne snakket med barnet, eller gjort ting på skolen.

16-åringen er nå psykisk helse-proff i Forandringsfabrikken, som jobber for å forandre psykisk helsevern for barn og unge.

– Du føler på en måte at endelig skal jeg få snakke med noen som forstår hvorfor jeg har det vondt, så setter de bare en diagnose på deg. Men så er det egentlig ikke diagnosen man trenger, man trenger bare å prate med noen voksne, sier Dennis (16).

Han tenker at ADHD-diagnosen han fikk, ble en unnskyldning for lærere og psykologer på hvorfor han ikke klarte skolehverdagen som forventet, og at diagnosen hele tiden har stått i veien for å se på de egentlige problemene han hadde.

– Diagnosen har satt så stort preg på meg, og mange andre som har fått den, at det egentlig bare legger skjul på det som egentlig gjør vondt, sier han.

Forbedringspotensial

Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Helse Sør-Øst innrømmer at utredning, behandling og oppfølging av barn og unge med ADHD-diagnosen er et område med forbedringspotensial.

Derfor har de nå igangsatt et kvalitetsforbedringsprosjekt i BUPA som skal se på hele behandlingsløpet.

Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri i Helse Sør-Øst, Anne Karin Ullebø som leder prosjektet, sier de har stort fokus på at ingen skal få ADHD-diagnose på feil grunnlag.

– Vi er veldig opptatt av at eventuelle diagnoser skal være til hjelp for barn. Vi er også veldig opptatt av å gjøre revurderinger, slik at en diagnose skal være en her og nå-diagnose på grunnlag av en bred utredning og forståelsesarbeid som vi har gjort i BUPA.