Hopp til innhold

– Behov for bedre brannsikring

– Det er ikke farlig å kjøre i norske tunneler, men det er ikke risikofritt. Det er stort behov for oppgradering. Det sier sjefingeniør Terje Olav Austerheim i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB til NRK.no

Brann i Oslofjordtunnelen

Det ble dramatisk etter at en lastebil i juni 2011 tok fyr nær bunnen av Oslofjordtunnelen. Røyk veltet ut av begge tunnelåpninger.

Foto: Edgar Dehli / Scanpix

Austerheim sier det alltid vil være en restrisiko i ethvert brannobjekt.

Mange bygget etter gamle regler

Tunneler i Norge er bygget gjennom mange år, og det betyr at mange tunneler er bygget etter et annet regelverk og trafikkmengde enn i dag.

– Der er risikoen større enn i nye tunneler, sier Austrheim. Men dersom det går skikkelig galt, vil det også være en restrisiko for eksempel i tunneler på E18 gjennom Vestfold, der alle tunneler har to løp.

Austerheim kan ikke konkretisere dette mer enn at dersom en hendelse er tilstrekkelig stor og vanskelig og brannvesenet ikke får kontroll innen rimelig tid, så kan det gå riktig galt i tunnelen.

Terje Olav Austerheim

Terje Olav Austerheim, DSB.

Foto: DSB

Mer enn 1000 tunneler i Norge er særskilte brannobjekt

Det er over 1000 vegtunneler i landet som er over 500 meter. Alle er særskilte brannobjekter og mange er bygget lenge før dagens strenge krav til brannsikring, og mange er ikke oppgradert slik kravet er.

– Det bør være en kjent sak gjennom ulike kanaler og stortingsmeldinger at det er et vesentlig behov for oppgradering av vegtunneler i Norge, sier Austerheim.

Dette henger sammen med budsjetter og statlige penger til oppgraderingen. Alt tar tid, men takten på oppgraderingen må ansvarlige trafikkmyndigheter ta ansvaret for, sier han.

Det er for eksempel ikke rømningsveier i mange tunneler. Derimot er det et automatiske varslingssystem i de fleste tunnelene. Når en brann blir varslet blir svært kraftige vifter satt i drift. Disse tilfører friskluft inn i røyken og forbedrer overlevelsesmulighetene.

LES:

(Tekst fortsetter under bildet)

Rømningsvei

I mange tunneler er det ikke andre rømningsveier enn tunnelåpningene. Noen ganger kan det være langt til åpningen og ikke som her hvor det er 75 meter.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK


– Ut fra det vi kjenner til ble slike vifter igangsatt i Gudvangatunnelen, sier Austerheim.

Alle tunneler som er utstyrt med nødtelefoner og brannslukkingsapparat gir et automatisk signal til veitrafikksentralen som setter i gang nødvendige tiltak og ventilasjon.
Oppgradering av eksisterende tunneler skal være fullført innen 30. april 2019.

Tunneler over 500 meter skal i en overgangsperiode være oppgradert med sikkerhetsutstyr i samsvar med kravene i tunnelsikkerhetsforskriften.

(Tekst fortsetter under bildet)

Vegtrafikksentralen i Telemark

Veitrafikksentralen iverksetter tiltak når en ulykke varsles, blant annet ved å sette i gang ventilasjonsvifter.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK

Krav til brannsikkerhet er lovregulert

Brannsikkerhet i vegtunneler er i hovedsak regulert med hjemmel i lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff, og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) og vegloven.

Tunneler som for eksempel på grunn av trafikkøkninger kommer i en ny og høyere klasse, skal oppgraderes i forhold til den nye klassen både når det gjelder infrastruktur og sikkerhetsutstyr.

– Dersom for eksempel Gudvangatunnelen skulle blitt bygget i dag ville den nok blitt bygget med to løp. Ikke på grunn av trafikkmengden men på grunn av lengden, sier Austerheim.

Vegdirektoratet har samlet oversikt over hvor mange tunneler som må oppgraderes. Dette er et statlig ansvar og pengene kommer via statsbudsjettet.