13. februar segner Johnnie Kamahi om på gata i Dothan i Alabama, USA.
Den ubevæpnede 43-åringen slutter å puste kort tid etter at politiet minst to ganger setter elektrosjokkpistolen i ham.
Han fikk den tvilsomme æren av å være den 500. personen i USA som dør som følge av at politiet bruker elektrosjokkvåpen.
– De fleste ofrene var ubevæpnet
Elektrosjokkvåpen er et akseptert, utbredt virkemiddel i mange land fordi de strømførende våpnene i utgangspunktet skal være ikke-dødelige, men et våpen som midlertidig setter personer ut av spill under en arrestasjon eller i fengsel.
Undersøkelser som Amnesty International har gjort over de ti siste åra tyder imidlertid på noe annet. Siden 2001 og fram til i dag har over 500 personer dødd direkte eller indirekte som følge av politiets bruk av elektrosjokkpistoler.
- Les Amnestys tidligere rapport om temaet:
Selv om dødsfallene i flere tilfeller registreres som andre årsaker, som narkotika og fattigdom, har medisinske eksperter konkludert med at elektrosjokkpistolen var direkte eller indirekte årsak til mange av dødsfallene.
– Dette er et farlig våpen, særlig hvis personen man bruker det mot har helseproblemer, er ruspåvirket eller stresset. Da kan disse strømstøtene bli dødelige, forteller Gerald Kaldor Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty International til NRK.no.
I 90 prosent av tilfellene Amnesty undersøkte, var den som døde ubevæpnet da politiet brukte det strømførende våpenet. Mange av ofrene fikk i tillegg både langvarige og flere støt.
– Mange av dem som ble drept lå allerede på bakken, men fikk likevel enda et støt da de lå nede, legger Folkvord til.
Brukes på skoler mot 12-åringer
Folkvord forteller at Amnesty sitter på rapporter om at elektrosjokkvåpen også blir brukt av sikkerhetsvakter på skoler mot barn helt ned i 12-årsalderen.
– Det er jo helt forferdelig og absurd. Riktignok har vi ikke registrert noen dødsfall i skolegården, men det er jo alvorlig nok hvis en 12-åring blir utsatt for strømstøt på skolen fordi vaktene mener de ikke kan kontrollere dem, sier Folkvord.
Dødsfallet for få dager siden gjør at Amnesty International reiser krav om strengere regler for politiets og sikkerhetsvakters bruk av elektrosjokkvåpen.
– Det må et ordentlig regelverk til i USA som gjelder hele landet, som regulerer klart og strengt når disse våpnene kan brukes. Rammen for bruk i dag er altfor vid og ulik fra stat til stat, sier Folkvord.
Forskjellsbehandling
Studier igangsatt av amerikanske myndigheter over skadeomfanget ved bruk av elektrosjokkvåpen har vist at de strømførende våpnene ikke er spesielt skadelig for en person, så lenge personen er ved god helse, ikke har hjerteproblemer eller er stresset.
– Men det kan du jo ikke vite under en pågripelse, og jeg vil jeg anta at sannsynligheten for at noen som blir pågrepet av politiet er stresset, er jo veldig stor, sier Amnesty-rådgiveren.
I tillegg viser pågripelsesrapportene at de som arresteres i mange tilfeller er ruspåvirket eller oppfører seg uvanlig. Folkvord er kritisk til hvordan dette kan tolkes som trossing av politiets ordre.
– «Motsettelse av arrest» og «utagerende oppførsel» behøver ikke nødvendigvis bety at de som arresteres er farlige, men at det kan være symptomer på lidelser, for eksempel diabetes, sier han.
Han viser til at beskrivelsene også passer på insulinsjokk, og at Amnestys undersøkelser avslørte at mange av de som ble drept eller skadet av elektrosjokkvåpnene hadde diabetes.
– Vi ser også på statistikken at sannsynligheten for at dette våpenet brukes mot en afroamerikaner er veldig mye høyere enn at det brukes mot en hvit person. Det kan se ut som om terskelen er lavere for å bruke det på fargede, legger Folkvord til.
Han oppfordrer amerikanske myndigheter til å sørge for at politimenn vet at dette er et potensielt dødelig våpen, og bare skal brukes i ekstreme tilfeller.
– Elektrosjokk skal ikke brukes bare for å gjøre arrestasjonsjobben lettere. Da blir det veldig, veldig farlig, sier Folkvord.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Ønsker seg elektrosjokkvåpen i Norge
I oktober i fjor sa Politiets Fellesforbund nei til generell bevæpning av norske polititjenestemenn.
Samtidig svarte polititjenestemennene at de var positive til å åpne for bruk av elektrosjokkvåpen, og ba om en utredning av dette.
– Forbundsstyret sier nei til bevæpning, men det mener at det må gjøres en jobb for å vurdere innføring av mindre dødelige våpen, for eksempel elektrosjokkvåpen. Vi vil ta dette videre til arbeidsgiver, sa forbundsleder Arne Johannessen under en pressekonferanse.
Politidirektoratet (Pod) har startet arbeidet med å gjennomgå dagens bevæpningsordning. Elektrosjokkvåpen er ett av punktene de skal se nærmere på.
– Det er noe vi må ha veldig grundige vurderinger av, men vi er åpne for å følge utviklingen på dette området, og dette kan bli et element i analysen, uttalte Odd Mjølhus, sjefinspektør for politiberedskap og krisehåndtreing i Pod til fagbladet Politiforum før årsskiftet.
Analysen skal etter planen være klar til årsskiftet 2012/2013, men kan bli forsinket på grunn av terrorangrepet 22. juli.
- Les også:
- Les også:
- Les også: