Når krigen blir vakker

– Det blir en kombinasjon av landskapsfoto og fotojournalistikk, sier den erfarne krigsfotografen Harald Henden i VG.

Han er nå utenfor Mosul, og leverer 15 til 20 bilder hjem hver dag.

– Det er noe med lyset. Angrepene her pleier å starte om morgenen, og da får du dette lave lyset, forteller Henden.

Han forteller at fotografene helst vil arbeide om morgenen og mot kvelden, for da er lyset best.

Lys som i et fotostudio

Røyken fra de mange oljebrannene og støvet i luften gjør også lyset mykt. Effekten ligner på det motefotografer ofte tilstreber.

– Det er stort sett bare ørken her og temmelig flatt. Noen bakketopper her og der. Lyset er disig, forteller NRK-korrespondent Sidsel Wold. Hun har flere ganger de siste dagene reist ut til frontlinjen øst for Mosul sammen med de kurdiske styrkene.

– Langs horisonten står røyksøyler opp mot himmelen. Om dager skinner solen, og det er sort sett pent vær. Det er noe som skurrer litt. Jeg forbinder krig med mørke skyer og dårlig vær.

– Om kvelden er solen en flammende, oransje skive i disen. Vi ser de vakre ørkensolnedgangene her.

Mange av bildene fanger opp stridshandlinger så langt unna at de blir en del av landskapet. Det er ofte en naturlig konsekvens av at fotografene må tenke på sin sikkerhet, og ikke oppholder seg der det er mest farlig.

Ser ikke brutaliteten

– Vi har sett mange av de samme bildene fra Afghanistan, med norske styrker som beveger seg i spektakulær natur, sier tidligere pressefotograf og mangeårig billedsjef i VG, Christian Fougner. Nå er han redaksjonssjef i NRK Nyheter.

– Bildene fra Afghanistan plasserte soldatene mer i et geografisk område enn å beskrive den brutaliteten de var der for å forhindre, sier Fougner.

Fra frigjøringen av Kuwait i 1991 og angrepet på Irak i 2003 kom det også mange bilder fra slagmarken som må kalles estetisk tilfredsstillende. Disse kamphandlingene ble dekket av flere hundre fotografer som var «embedded» med de framrykkende troppene.

Mange fotografer med mye tid

Noe slikt er tilfelle også nå. Spesielt kurderne har godtatt å være vertskap for mange representanter fra utenlandsk presse. Tilgangen til den regulære irakiske hæren er mer begrenset, og til IS er den ikke tilstedeværende.

– Det litt unike med Mosul nå, er tilgangen, forklarer leder i pressefotografenes klubb, Sveinung Ystad.

– Fotografene har anledning til å ta disse bildene. Det vi er vant med fra for eksempel Syria, er at vi får propagandabilder tatt av amatører, sier Ystad.

På slagmarken rundt Mosul er det stor variasjon i våpensystemene som blir brukt.

Det er ildtunger fra raketter som starter, det er streker på kveldshimmelen fra sporlys, det er støvskyer fra bomber og granater. Over landskapet beveger det seg rette kolonner med panserkjøretøyer som står i sterk kontrast til det flate, men kaotiske landskapet.

I bakgrunnen er det røyk fra de mange brannene.

Også en del av virkeligheten

– Fotografene som er sendt til Irak er der for å dokumentere virkeligheten, og det er ikke til å komme unna at for eksempel brennende svovel kan se vakkert ut, sier etikkredaktør i NRK, Per Arne Kalbakk.

Kalbakk er ikke motstander av at estetisk tilfredsstillende bilder fra krig blir publisert, så lenge det er balanse i dekningen.

Fotograf Harald Henden fra VG har dekket mange kriger, og det har også de fleste av veteranene blant pressefotografene som nå er i området rundt Mosul.

– Det er noen av verdens beste fotografer som dekker Mosul nå, sier Henden.

– De bruker sitt blikk og sin erfaring, og da blir noen av bildene slik.

Billedstrømmen fra Henden favner over et bredt spekter av det som skjer i utkanten av Mosul. Ødelagte bygninger, vrakgods fra kjøretøyer, soldater og kjøretøy i

bevegelse, engstelige ansikter, og estetisk tilfredsstillende bilder tatt i røykdis med lav sol.

Føles annerledes når du er der

Henden er enig i at noen av hans bilder kan se vakre ut, men han sier at det ikke er hans mening å ta vakre bilder.

– Vi som tar disse bildene, har nok ikke nødvendigvis den samme følelsen av det som publikum hjemme.

– Vi opplever mer enn bare det å se bildene. Stillbilder vi fanger inn med kameraene våre er bare en liten bit av virkeligheten. Det er veldig subjektivt om dette er vakkert, forklarer Henden.

– Det ligner litt på debatten vi hadde etter opprøret i Kiev i 2014. Det var en diskusjon om bildene var for pene og stilistiske. Det var dramatiske bilder fra en veldig alvorlig situasjon, men de var på en måte estetisk tilfredsstillende, forteller Sveinung Ystad.

– Det er en fare for at man dyrker estetikken i krig, du må passe på å vise de reelle lidelsene. Det er ikke noe galt i å bruke vakre bilder, men du må også vise det som ikke er vakkert, mener Ystad.

Etikkredaktør Kalbakk er på det samme sporet.

– Vakre bilder fra fronten må behandles med ansvar. De må settes inn i en kontekst. Det viktigste med krigsfoto er at du dokumenterer menneskene og hva som skjer med dem, sier Kalbakk.

Christian Fougner er også opptatt av balanse.

– Slike pene bilder kan ikke stå alene. De kan stå alene kanskje en enkelt dag, men vår jobb er å vise resultatet av denne fremrykningen i solnedgangen.

Harald Henden er helt enig at alle sider av krigen må komme fram, at det stygge også må vises, men han ser problemer med det.

– En krig er så brutal, og det moderne våpen gjør med en menneskekropp er så brutalt, at det ikke kan vises, spesielt ikke i papiravisen.

Henden mener nettutgaven av avisene gir muligheter, for da kan de mest brutale bildene pakkes inn slik at folk blir advart på forhånd, men også der er det grenser.

«War is beautiful»

En som har tatt et virkelig dypt dykk ned i utfordringene i forbindelse med vakre krigsbilder er den amerikanske forfatteren David Shields.

I boken «War Is beautiful» analyserer han krigsbildene som The New York Times hadde på sin forside i papiravisen i tidsrommet 2001 til 2011.

Hans konklusjon er at en stor andel av bildene var vakre og de aller fleste var estetisk tilfredsstillende.

Han mener The New York Times tilslører hva krig egentlig er, og med det bidrar til at det amerikanske publikum godtar at USA fører krig.

– Jeg har to teorier i forbindelse med dette, sier Shields i et intervju med Vice.

– Enten velger de ut disse bildene fordi det selger bedre, eller så gjør de det for å støtte den global krigføring. Det er en temmelig paranoid tanke. Jeg velger å tro at det er det første. Nå er avisene så presset økonomisk, de må bli lagt merke til, at alt er lov.

– De kommer til å trykke bilder som er Vogue-lignende vakre på forsiden. Det er ikke snakk om at de lar et så vakkert bilde bli liggende, mener Shields som vil at The Times innrømmer praksisen så folk kan være klar over det.

– Ikke falt i denne fellen i Norge

Per Arne Kalbakk forstår bildesjefer som gjerne vil bruke de beste bildene de får inn fra fotografene. Det er spisskompetansen til bildesjefene at de identifiserer de beste bildene.

– Men dersom det å bruke de beste bildene betyr at du bare bruker de estetisk vakre bildene, så står du i fare for å romantisere krig, advarer Kalbakk.

– Ut fra det som blir publisert, så tror jeg ikke norsk media i dekningen av konfliktene i Syria og Irak går den fellen, sier han.

Klubbleder Sveinung Ystad tror at de norske fotografene som er ute på oppdrag har makt over det som blir vist til publikum, og med det får til balanserte journalistiske produkter.

At fotografene velger hva de sender hjem, og at de har innflytelse på hvilke av de hjemsendte bildene som blir plukket ut for publisering.

– Men det er noe helt annet for byråfotografene, de har ingen kontakt med redaksjonene. Deres bilder blir fort brukt som illustrasjonsfoto og ikke som selvstendige journalistiske produkter, sier Ystad.

Han mener at det store problemet for norsk presse er at det er nesten ingen norske fotografer som blir sendt ut på slike oppdrag.

Tidligere pressefotograf Christian Fougner støtter også de norske fotografene.

– Det er ingen i det segmentet der som ønsker å skjønnmale krig. Det er akkurat dem som vet hvor brutalt og jævlig en krig er, sier Fougner.

Harald Henden mener han kan snakke for sine internasjonale kollegaer.

– Mitt poeng er at dette ikke er gjennomgående. Av og til er det bilder som er visuelt vakre, men det er ikke vanligvis tilfelle.

– Ingen av mine kollegaer her jobber for å ta vakre bilder av krig, sier Henden.