– Hvis Kina ikke respekterer dommen, blir det krig

Båten til Marquez ligger til kai i havna her i Masinloc, og det er det mange andre båter som også gjør nå.

Fisket her er knapt mulig å leve av lenger, etter at konflikten med den kinesiske kystvakten om fiskefeltene i Sør-Kina-havet har spisset seg stadig mer til de siste fire årene.

I 33 år har Epipano Marquz levd av fisket ved Scarborough-revet som nå er blitt et brennpunkt i konflikten om havområdet.

– Kineserne hindrer oss i å fiske der nå, sier Marquez.

– De jager oss med hurtigbåter og bruker vannkanoner mot oss. De fleste av oss her kan ikke noe annet enn å fiske. Jeg har ikke lenger noen jobb. Kineserne er bare interessert i Scarborough på grunn av oljeforekomstene, sier han oppgitt.

Omstridt havområde

Revet som Filippinene kaller Scarborough, kaller kineserne Huangyan-øya. Det står 1,8 meter over havflaten – ved lavvann – og er ubeboelig for mennesker.

Likevel er det ett av de mest omstridte øyene i den stadig bitrere striden om Sør-Kina-havet, og Kina har varslet at de senere i år vil bygge permanente installasjoner ved Scarborough, slik de allerede har gjort ved mange andre omstridte rev og øyer. Slik skaper Kina «nye fakta på bakken», selv om det skjer langt ute i havgapet.

Mens den bitre striden om havområdene for statsledere og diplomater handler om geopolitikk, handelsårer og oljeforekomster, dreier det seg for fiskerne her i Masinloc sør på øya Luzon mest av alt om å skaffe mat på bordet neste dag.

Har gitt opp fisket

Mange har gitt opp fisket etter flere nærkamper med kinesisk kystvakt, men det er ikke akkurat flust av andre jobber å velge i.

Inne i landsbyen prøver 34 år gamle Romilito Romangstad å leve av å kjøre motorsykkeltaxi, men han sier det blir lite penger av det.

– Jeg hadde min siste tur til Scarborough i fjor. Det ble for farlig. Kineserne brukte vannkanoner mot oss. Vi er forbannet på kineserne som har tatt levebrødet fra oss, men hva kan vi gjøre?

Havrett står mot historiske krav

Scarborough ligger bare 124 nautiske mil utenfor Filippinenes kyst, og filippinerne mener derfor området med sine rike fiskefelter hører inn under deres økonomiske sone som går 200 nautiske mil ut fra kysten.

Kina baserer sine krav til havområdet på historisk hevd og mener Sør-Kina-havet ble kartlagt allerede under Yuan-dynastiet for 700 år siden. Kina krever et område innenfor den såkalte ni-strekerslinjen som kinesisk, et område som utgjør 90 prosent av hele Sør-Kina-havet som også antas å ha store oljeforekomster.

Det kinesiske kravet bestrides av nær sagt samtlige av kyststatene rundt havområdet. Både Vietnam, Malaysia, Indonesia, Taiwan og Filippinene har krav innenfor Kinas såkalte 9-strekslinje.

Kona flyttet utenlands

Efren Porones tør heller ikke å fiske ute ved revet lenger, så nå samler han skjell nærmere land, og prøver å leve av det.

Han mener konflikten til nå har kostet ham både jobben og ektefellen.

Kona har tatt jobb som hushjelp utenlands for å kunne sende penger hjem til Porones og ungene. Det holder dem flytende, selv om han savner henne.

– Vi har blitt trakassert av kineserne i tre år nå. Scarborough-revet ligger bare 150 nautiske mil utenfor kysten her, mens Kina jo er veldig langt unna. Kinas krav er urettferdig, de oppfører seg som en kolonimakt, mener han.

Som andre NRK snakker med her, er han rasende for å ha mistet sin eneste levevei.

– Hadde jeg hatt en pistol, skulle jeg skutt på dem selv. Kan jeg slåss, vil jeg gjøre det! Helt greit for meg om dette blir krig. USA er vår allierte, de vil nok hjelpe oss, sier Porones mens regnet trommer på bølgeblikktaket i det beskjedne huset hans.

Filippinsk UD: – Kina har plikt til å følge domstolens beslutning

Mens Kina har gjort det klart i flere måneder allerede at de ikke aksepterer FN-domstolens beslutning, mener filippinske tjenestemenn at Kina ikke har noe valg. Det var Filippinene som brakte saken til behandling i Haag i 2013.

Kina har boikottet rettsprosessen hele veien.

– Kina har signert FNs havrettskonvensjon. De har en moralsk og en juridisk plikt til å følge konvensjonen og til å respektere tribunalets beslutning, sier Charles Jose, talsmann for filippinsk UD, til NRK.

Men han legger til:

– Selve dommen vil ikke løse konflikten. Men la oss nå se om beslutningen ikke kan gi oss et nytt grunnlag for forhandlinger og samtaler med Kina, sier han.

Tålmodigheten er slutt

Men de to landene har forhandlet også tidligere. Fra slutten av 90-tallet førte vekslende filippinske regjeringer forhandlinger med Beijing i 17 år, uten at det førte frem.

Fiskere som Efron Porones legger uansett for dagen liten tålmodighet til mer dialog.

– Vi er villige til å slåss. Men båtene våre er små, og kineserne er mange flere enn oss.