Ett år etter IS – hvor er alle krigerne nå?
I en mørk fengselskjeller nordøst i Syria sitter et titalls tidligere IS-soldater i oransje fangedrakter i samme, lille celle. De er noen av de få som er igjen. Veldig mange andre er borte.
En gang fantes det 100.000 IS-krigere med våpen, villige til å drepe, piske og voldta alle dem som ikke trodde som dem.
Rundt 40.000 har mistet livet ifølge Syrian Observatory for Human Rights. 14.000 sitter fengslet forskjellig steder i Syria.
Men regnestykket går ikke opp. Det er noen som mangler.
Faktisk mange tusen.
Hva skjedde egentlig med alle IS-krigerne som var lært opp til å tro at alle «de andre» fortjente å dø?
Kjøpmannen
Han sitter i rød T-skjorte bak disken i den lille butikken. Foran ham står stabler med hermetikk og nøtter. Dette er levebrødet hans nå. Det gir mat på bordet for hans kone og deres fem barn.
Mellom fingrene glir et bønnekjede med perler. Troen er fortsatt viktig, men ikke på samme måte som før. Håret er kort, det er skjegget også.
Ansiktet er vendt bort fra kamera. Han vil ikke stå frem med navn og bilde. Han vil ikke engang snakke på telefon. All vår kommunikasjon med ham har foregått på chat.
Fortiden kan fortsatt gi ham problemer, selv om alle her i den lille byen nordøst i Syria vet hva han har gjort.
– Nå er jeg bare opptatt av å forsørge mine barn og betale husleia. Jeg frykter bare min Gud og ingen andre. Jeg vet jeg gjorde det riktige, og jeg har aldri skadet noen selv.
LIVET ETTER IS: Mustafa bak disken i butikken han driver. Fortiden kan fortsatt gi ham problemer. Derfor vil han være anonym, og vender ansiktet bort fra kameraet.
Kalifatets fall
Ett år er gått siden terrorregimet han var en del av raknet fullstendig.
I slutten av mars 2019 blir 600 desperate fremmedkrigere bekjempet i den lille byen Baghouz ved elven Eufrat.
De har holdt kalifatets aller siste skanse. Nå er det slutt for den islamske staten.
I månedene før er tusenvis av fremmedkrigere tatt til fange. De har kommet fra over 50 land for å kjempe for den islamske staten.
Sammen med IS-medlemmer fra regionen blir de stuet sammen i enorme leire i Syria og Irak.
De blir skilt fra sine koner. Kvinnene som har bistått sine menn. Og barna.
Titusenvis av IS-medlemmer fengsles i påvente av et rettslig oppgjør. De har vært krigere og bødler, etterretningsagenter og sikkerhetspoliti.
Eller voktere av den rette moral, som vår mann i den røde T-skjorten i butikken.
Vi har valgt å kalle ham Mustafa. Det er ikke hans virkelige navn.
KALIFATETS SISTE SKANSE: Antatte IS-krigere venter på å bli ransaket av kurdiske soldater utenfor Baghouz i Syria.
Foto: BULENT KILICPå gata som moralpoliti
Mustafa vokste opp i enkle kår nordvest i Syria. Venner har beskrevet ham som en moderat muslim. Han praktiserte sin morstro, slik de fleste muslimer i Syria gjorde.
Før borgerkrigen snudde opp ned på livet. Før den islamske staten etablerte sitt kalifat.
Etter å ha kjempet mot Bashar al-Assads regjeringsstyrker i Den frie syriske armé endret livet seg radikalt for Mustafa i februar 2013. IS-krigere inntok hjembyen og han forklarer selv at han var presset til å ta et valg; rømme eller bli med.
Mustafa valgte å verve seg for terrorgruppen.
To år etter er IS på sitt største. Terrorgruppen kontrollerer et område som strekker seg fra Damaskus i vest til Bagdad i øst.
De styrer gjennom vold og frykt, med en ideologi bygget på en ekstrem tolkning av islam.
Å drikke alkohol straffes med 80 piskeslag. Utroskap med døden. Tyver får kuttet av en hånd.
IS kontrollerte alt. Fra det store, som skatt og utdanning, helt ned til om samleie under menstruasjon var tillat eller ikke.
Mustafa fikk en betrodd jobb. Han tjenestegjorde i det beryktede moralpolitiet, og jobbet både i Mosul og IS-hovedstaden Raqqa.
– Det var et vanskelig liv. Jeg klarte ikke kombinere streng IS-ideologi med et familieliv. Jeg holdt sharia-kurs, og da glemte jeg familie og venner. Jeg var bare opptatt av å håndheve sharialovene.
Han patruljerte gatene i kalifatet, og passet på at de religiøse lovene ble overholdt. Alltid med en kalasjnikov over skulderen.
Kvinner skulle bære svart nikab eller slør som dekket ansikt og øyne, og bare bevege seg utendørs sammen med en mann i familien. En såkalt «mahram», en mann hun ikke kan gifte seg med.
Alle innbyggere skulle gå i moskeen fem ganger om dagen, og butikker og bedrifter måtte holde stengt under bønnen.
Moralpolitiet var kalifatets øyne og ører på gata. Det var de som rapporterte videre oppover i systemet. Ofte med fatale konsekvenser for «lovbryterne».
– Etter fredagsbønnen ble lovbryterne pisket på torget.
– Hvor mange piskeslag fikk de?
– Alt fra ti og oppover.
Stappfulle fengsler
Kurderne og deres allierte i De syriske demokratiske styrkene ble hyllet for sin innsats i kampen mot IS. De var spydspisser for den internasjonale koalisjonen da kalifatet ble knust ved Baghouz i mars i fjor.
Men kurderne fikk også et enormt problem i fanget. Tusenvis av IS-krigere med blod på hendene.
Og enda fler som hadde støttet det brutale regimet. I mer eller mindre viktige roller.
Ett år etter sitter det fortsatt over 10.000 IS-medlemmer i kurdiskkontrollerte fengsler i Syria. Rundt 2000 av dem er folk som kom fra andre land, fremmedkrigerne.
De venter alle på straffen for sin deltakelse i et av de verste terrorregimer verden noen gang har sett.
Mange andre har sluppet billigere unna. De er rett og slett sluppet fri.
– Fengslene er stappfulle. Det er ressurskrevende å holde så mange IS-medlemmer fanget over så lang tid, og nye IS-krigere blir fortsatt tatt. Det finnes både aktive- og sovende celler i disse områdene, forteller Frida Nome.
Hun er seniorrådgiver ved Norsk senter for internasjonal konfliktløsning NOREF, og har skrevet bok om forsvinninger i Syria-konflikten.
– De fleste som bodde i områder som ble styrt av IS var sivile og levde der uforskyldt under dette terrorveldet. Men en god del vervet seg og var aktive enten som krigere, etterretningsagenter, sikkerhetspoliti eller moralpoliti. Mange samarbeidet også med IS-byråkratiet og fikk lønn for sitt arbeid.
Titusenvis av mennesker har på en eller annen måte vært knyttet til det brutale terrorregimet gjennom kalifatets fem år lange eksistens. Mange har sluppet unna uten en reaksjon.
Fanger som ingen vil ha
De kurdiske myndighetene i Syria ønsket først å sende fremmedkrigerne tilbake til sine hjemland slik at de kunne dømmes der. Interessen for disse menneskene var imidlertid svært lunken fra europeiske land.
Da responsen uteble, foreslo kurderne en internasjonal terrordomstol i regionen. Heller ikke dette har det blitt noe av.
Dermed satt kurderne med tusenvis av fanger i stappfulle fengsler, helt uten utsikter til en skikkelig rettsprosess.
– Løsningen har vært å løslate en del av fangene. I enkelte tilfeller gjøres det avtaler med lokale myndigheter og stammeledere. Det er da stort sett folk som har hatt mindre roller i IS. Medlemmer som kanskje ikke har vært en del av de væpnede styrkene. Men det finnes også eksempler på at folk som har hatt viktige posisjoner er sluppet fri, sier Frida Nome.
– Jeg tror ikke de slipper ut de aller farligste. Men det er en del misnøye og rykter i enkelte miljøer om at folk som har vært med på voldshandlinger også slipper ut gjennom avtaler på denne måten, sier Frida Nome.
Fengslet for sin fortid
For Mustafa var det slutt allerede i 2016. Han var tilbake i sin hjemby, da IS-krigerne ble drevet vekk av opprørsgruppen Ahrar Al Sham.
Som IS-medlem ble Mustafa pågrepet og satt i fengsel. Han fryktet for sitt eget liv.
– Jeg satt fengslet i femti dager, men det føltes som femti år. Jeg var veldig redd, fordi jeg hørte mange rykter om at IS-soldater ble henrettet. Jeg var heldig, og ble ikke slått i det hele tatt. Jeg bodde i en egen celle.
I fengselet måtte han igjennom et rehabiliteringskurs. Indoktrineringen av sharialover og vold skulle viskes vekk. En fengselsvakt fikk oppgaven med å få Mustafa på rett vei.
– Hver dag satte han seg ned med meg. Han lest religiøse bøker og lærte meg om moderat Islam. Jeg ble forklart hvordan IS hadde drevet urett mot folk.
BOIKOTTER BUTIKKEN: Mange som kjenner Mustafas fortid, boikotter butikken forteller kilder til NRK.
Veien videre
Den er trangt mellom hyllene i den lille butikken midt på torget. Boksmat og nudler er stablet i høyden. Plastbokser for oliven og nøtter troner som et lite tårn på en benk. Mustafa står med ryggen til. Han har fått hjelp av en kamerat til å ta bildene han har sendt oss.
Det er her i butikken han har startet sitt nye liv. Livet etter IS.
For mange er det vanskelig å svelge at han slapp unna med 50 dager i fengsel.
Kilder i byen forteller til NRK at mange av hans tidligere venner har vendt ham ryggen. Folk som vet hva han har vært med på, holder seg unna butikken. Enkelte går inn og konfronterer ham med hans fortid.
Folk som kjenner ham forteller at han var vanskelig å ha med å gjøre etter fengselsoppholdet. Han ble oppfattet som «streng».
Mustafa aksepterte ikke kvinner som ikke gikk med nikab. Han snakket til folk som røykte eller hørte på musikk.
– Jeg var veldig forvirret da jeg slapp ut av fengsel. Det tok ett år før livet ble normalt igjen, forteller Mustafa til NRK.
– Hvordan er livet ditt nå, spør NRK via meldingssystemet WhatsApp. En siste melding tikker inn fra Syria.
NRK Urix sin podkast «Krig og fred» handler denne uken også om situasjonen til IS-krigerne.
