I dag har NRK som første nyhetsorganisasjon i verden publisert de første historiene basert på andre runde av Wikileaks-lekkasjer fra Afghanistan.
Dette er dokumenter de valgte å holde igjen sist de slapp tusenvis av hemmeligstemplede rapporter fra de internasjonale styrkene i Afghanistan.
Organisasjonen valgte å holde igjen 15 000 dokumenter på grunn av det spesielle innholdet som trengte en nøyere gjennomgang.
Les alle NRKs saker om lekkasjene
Trusselrapporter
NRK møtte deres talsmann Julian Assange i London torsdag kveld for å få ham til å kommentere lekkasjen.
- Det er i hovedsak trusselmeldinger. Det vil si at det er informasjon fra informanter, mennesker som hjelper de internasjonale styrkene og etterretningsorganer som jobber i Afghanistan, sier han.
Blant disse sensitive etterretningsdokumentene ligger flere trusselrapporter mot Serena Hotel i Kabul. Rapporter som stiller granskningene av hendelsen der den norske journalisten Carsten Thomassen mistet livet i et nytt lys.
Se full oversikt over terrorplanene nederst i artikkelen
- Les også:
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Bak dokumentene, som NRK Brennpunkt har fått tilgang til, står organisasjonen Wikileaks. En noe hemmelighetsfull organisasjon der ingen vet navnet på de fleste av medarbeiderne.
Ansiktet utad for organisasjonen kaller seg Julian Assange. En mann som har vært i hardt vær etter at han under et opphold i Sverige ble beskyldt og etterforsket for voldtekt og seksuell trakassering mot to kvinner.
Måtte gå gjennom alt
Under en paneldebatt ved City University i London torsdag kveld, viste Assange seg offentlig for første gang etter at anklagene ble kjent. Organisasjonen har siden det enorme slippet av Afghanistan-dokumenter i juli ikke publisert mer enn ett enkelt CIA-notat.
Den siste tiden har nyhetssakene om Wikileaks handlet mer om voldtektsanklager og interne stridigheter enn frislipp av hemmelige dokumenter.
I et bakrom på London-universitetet kan derimot Wikileaks-talsmannen fortelle til NRK at de mener neste runde Afghanistan-dokumenter nå er trygge nok til publisering etter en møysommelig gjennomgang.
(Artikkelen fortsetter)
- Nå mener vi at dokumentene er gjennomgått og trygge å slippe, sier Julian Assange på spørsmål om det virkelig er trygt å slippe dokumentmengden.
Foto: Øyvind Bye Skille, NRK- Da vi slapp dokumenter fra Afghanistan sist holdt vi igjen disse fordi vi mente at det var nødvendig å gå gjennom alle dokumentene linje for linje. For så å sladde informasjon slik at det er trygt å offentliggjøre dem. Prosessen med å gå gjennom alt materialet er nå fullført, sier Assange til NRK.
- Medieorganisasjoner skal få tid til å se på dokumentene
Grunnen til at organisasjonen som er mest kjent for å publisere nå har holdt igjen, skal være materialets innhold. Dokumentene inneholder rapporter om trusler og bevegelser hos fienden til de internasjonale styrkene. Informasjon som er innhentet ved hjelp av etterretning og informanter.
Kommer det ut at noen er informant for de internasjonale styrkene ville de raskt bli ønsket tatt av dage av Taliban og andre opprørsgrupper. Julian Assange mener likevel at Wikileaks nå kan se seg ferdige med gjennomgangen som skal beskytte disse.
- Vil det si at dere mener det er trygt å slippe alle disse 15 000 dokumentene nå?
- Ja, nå mener vi at dokumentene er gjennomgått og trygge å slippe, svarer Assange når han blir konfrontert på om det virkelig er trygt å slippe dokumentmengden.
Selv om Wikileaks nå er ferdige med gjennomgangen og sikringen av materialet har de ikke lagt ut noen ny base med dokumenter på sine nettsider. Assange forteller at dette skyldes praktiske ting rundt hvordan dokumentene skal slippes.
Blant annet ønsker Wikileaks at utvalgte medier skal få tid til å se på materialet.
- Det eneste som holder igjen slippet nå er at vi må være sikre på at informasjonen er presentabel, og at den formateres slik at det blir forståelig. I tillegg skal medieorganisasjoner få noe tid til å se på dokumentene for å lete etter journalistiske saker.
- Hovedsaklig en mediejippo
Assange og Wikileaks ønsker å samarbeide med medier, men i den siste tiden har det vært mye negativt i verdenspressen om både ham selv som person og organisasjonen.
I tillegg til har det de siste ukene vært mye bråk rundt det som kan virke som interne stridigheter i Wikileaks-organisasjonen. Assange selv innrømmer til NRK at det har vært problemer i organisasjonen, men mener også at langt fra alt som har stått i pressen er sant.
Les også: Assange forhaster seg
- Dette er i all hovedsak en mediejippo fra fiendtlig innstilte mediebedrifter. Det skal likevel sies at Wikileaks som organisasjon har gått gjennom hardt press og en betydelig vokseperiode, og det har i den sammenheng vært noen problemer innad, forteller Assange.
Under paneldebatten på City University ble Assange gjenntatte ganger kjørt på hva som skjedde med organisasjonen, og hva dette betydde for troverdigheten som de er så avhengige av når de selv fronter åpenhet. Blant annet kom det flere spørsmål om andre Wikileaks-medarbeidere som skal ha sluttet på grunn av uenigheter med den kjente talsmannen.
- Det er en absoluttt løgn at folk har sluttet, sa Assange høylytt fra scenen da spørsmålene om avgangene kom igjen og igjen fra andre paneldeltakere og salen.
Publiserte chatlogg
Til NRK modererer Assange seg litt, men fastholder at det maks er snakk om to stykker som i den siste tiden har forlatt organisasjonen.
- Én person ble suspendert for en måned siden, og har senere sluttet. I tillegg har én person til ytret ønske om å forlate oss, men det er ennå usikkert siden det ikke er kommet en skikkelig henvendelse om det. Ellers er alle andre med videre og fortsetter kampen.
Assanges nedtoning av konfliktene står i sterk konstrast til Wired Magazines historie om hvordan den tidligere talsmannen for nettverket i Tyskland, Daniel Schmidt, forlot Wikileaks.
Magasinet publiserte chatteloggen fra det som skulle være den siste samtalen mellom den tyske talsmannen og Assange. En samtale der Assange til slutt tilsynelatende i harnisk suspenderer Schmidt. Assange selv ba etter paneldebatten i London lesere verden over om å være kritiske til hva de leser.
- De mediene som kommer med disse historiene kan ikke stoles på. Leserne bør se på historikken til mediene som skriver dette, og se på hva de enkelte journalistene skriver. Journalistene som skriver disse historiene har over tid hatt en slagside, sa Assange som tydligvis ikke hadde så mye til overs for visse journalister og deres skriverier.
- Vokser og blir bedre
Wikileaks-talsmannen svarte på spørsmål etter spørsmål i lyset fra blitslampene fra journalister som hadde samlet seg ved scenen i universitetsauditoriet. De aller fleste spørsmålene var om intern uro i organisasjonen, om folk kan stole på WIkileaks som kilde og om hvem som egentlig står bak.
Likevel kom det spørsmål om hva som skjer videre, og Assange er optimist.
- Vi endrer oss og vokser med stadig flere mennsker som deltar på prosjektet, større økonomiske ressurser og nye mekanismer for å håndtere arbeidet, sa Assange til journalistene og var rask med å understreke at disse endringene var planlagt og ikke skyldtes interne stridigheter.
Ifølge talsmannen er jobben de nå gjør med det store antallet dokumenter så omfattende at de faktisk ikke helt makter med den. Assange forteller til NRK at de som organisasjon ikke er sterke nok til å håndtere dette alene.
- Vi har ikke styrke nok til å alene håndtere den enorme informasjonsmengden vi sitter på. Det er derfor vi ber medieorganisasjoner om å være med på laget sammen med menneskerettighetsforkjempere, akademikere og andre.
I tillegg til både interne problemer og så store informasjonsmengder at det nesten blir uoverkommelig møter de også eksterne trusler ifølge Assange. Han mener å vite at han regnes som spion av det offisielle USA.
- USA ønsker å rettsforfølge meg og andre som spioner. Det vet vi, og vi vet at de jobber med å bygge en sak med det som mål.
Militær etterretning i Afghanistan har fanget opp en lang rekke planer om å angripe Hotel Serena. Disse planene ble avdekket mellom 2005 og terrorangrepet 14. januar 2008 (Klikk på titlene i listen under):
