WHO-lanserer «vaksine-dashbord» – viser enorme ulikheter i verden

De fattige landene må øke helsebudsjettene sine med over 50 prosent for å få råd til koronavaksiner. For rike land er tallet knapt merkbart. Det er et av tallene i den nye oversikten fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

En kunstner i Mumbai i India maler Marilyn Monroe og Frihetsstatuen med munnbind på en vegg for å spre oppmerksomhet rundt covid-19. Vaksiner er fortsatt langt unna for milliarder i fattige land.

En kunstner i Mumbai i India maler Marilyn Monroe og Frihetsstatuen med munnbind på en vegg for å spre oppmerksomhet rundt covid-19. Vaksiner er fortsatt langt unna for milliarder i fattige land.

Foto: Rajanish Kakade / AP

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

WHOs nye «vaksine-dashbord» viser de enorme forskjellene det er i verden når det gjelder fordelingen av vaksiner:

  • 50,15 prosent av befolkningen i rike land hadde per 21. juli fått minst en vaksinedose. For fattige land var tallet 1,32 prosent av befolkningen.
  • Rike land må øke sine helsebudsjetter med 0,8 prosent for å finansiere vaksiner til 70 prosent av befolkningen. For fattige land er tilsvarende tall 56,6 prosent.

– Det er på tide med rask og kollektiv handling. Det nye dashbordet vil gi politikere og internasjonale organisasjoner en unik innsikt som kan akselerere den globale utdelingen av vaksiner.

Det sier Achim Steiner i FNs utviklingsprogram (UNDP), som har vært med på å utvikle dashbordet som er en nettside med grafiske fremstillinger av vaksinasjons-utviklingen.

- Jeg var her klokken 03.00 og var nummer fem i køen. Nå er klokken 08.00 og de sier at de ikke har kommet noen vaksier, sier Mike Muromba til AP i Zimbabwes hovedstad Harara der han hadde møtt opp på et vaksinesenter i håp om å få en dose.

– Jeg var her klokken 03.00 og var nummer fem i køen. Nå er klokken 08.00 og de sier at de ikke har kommet noen vaksiner, sier Mike Muromba til AP i Zimbabwes hovedstad Harare der han hadde møtt opp på et vaksinesenter i håp om å få en dose.

Foto: AP

Har bestilt langt flere doser enn nødvendig

Dashbordet viser også hvordan mange vestlige land har bestilt langt flere vaksinedoser enn de ha bruk for.

Østerrike troner på toppen på listen over land som har kjøpt eller bestilt doser enn de har bruk for. Landet har kjøpt eller bestilt 7,35 vaksinedoser per voksen innbygger.

Med dagens to doser per innbygger (for de fleste vaksinene) betyr det at Østerrike har sikret seg mer enn 3,5 ganger så mange doser som landet trenger.

Bak på listen følger Australia (5,68), Ungarn (5,01) og Irland (4,44). Norge ligger på 15. plass på listen med 2,97 vaksinedoser per innbygger.

I motsatt ende av skalaen er tallene helt annerledes.

På bunn ligger flere afrikanske land som Kongo, Burkina Faso, Sør-Sudan og Madagaskar. De har sikret seg rundt 0,01 doser per innbygger.

Demonstranter i Sør-Afrikas hovedstad Pretoria marsjerte i juni med krav om vaksiner.

Demonstranter i Sør-Afrikas hovedstad Pretoria marsjerte i juni med krav om vaksiner.

Foto: SIPHIWE SIBEKO / Reuters

2,5 milliarder doser til overs

Det afrikanske senteret for strategiske studier anslår at G-7-landene har kjøpt og bestilt nok doser til å vaksinere hele befolkningene og i tillegg ha 2,5 milliarder doser til overs.

Det er flere grunner til at rike land har sikret seg for mange doser. Delvis skyldes det at bestillingene ble gjort på et tidspunkt da man ikke visste hvilke vaksiner som ville virke.

Når det nå viser seg at de fleste vaksinene virker godt, sitter derfor rike land igjen med for mange doser.

Samtidig beholder mange land et lager av doser fordi det deltavarianten kan gjøre det nødvendig å gi en tredje vaksinedose til høsten. Det kan også bli aktuelt å gi vaksiner til barn under 12 år.

Mens fattige land desperat venter på vaksiner, blir doser kastet i rike land.

Helsenettstedet Stat skriver at amerikanske delstater sitter på millioner av doser som er i ferd med å gå ut på dato.

Flere delstater sier at de har bedt om å få sende dosene til andre land der de kan bli brukt, men at de blir stoppet av amerikanske sentralmyndigheter.

Mye færre tester

Offisielle tall viser at i underkant av 8000 mennesker nå dør av covid-19 hver eneste dag.

Det er et godt stykke under de to høyeste smittebølgene i januar og april i år. Da døde rundt 14.000 mennesker hver dag på det verste.

Tallene er imidlertid blitt stadig mer usikre etter at hovedtyngden av antall døde har flyttet seg fra rike til fattige land i takt med vaksineringsgraden.

Senest denne uken kom det anslag som viste at de reelle dødstallene for India trolig er opptil ti ganger høyere enn de offisielle.

Den samme usikkerheten gjelder for utbredelsen av sykdommer.

– I Europa tester man rundt 500 mennesker per 100.000 innbyggere per dag, i de fattigste landene er tallet 5 per 100.000. Det gjør at vi rett og slett ikke vet hvordan situasjonen er i det fattigste landene, sier John-Arne Røttingen.

Han er global helseambassadør for Norge og leder arbeidet med å skaffe vaksiner til resten av verden.

Skulle gitt bort indiske vaksiner

John-Arne Røttingen

– I Afrika er under 2 prosent av befolkningen vaksinert. Det er langt unna høyinntektsland der rundt halvparten av befolkningen er vaksinert, sier John-Arne Røttingen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

I utgangspunktet var det meningen at det FN-støttede vaksineprogrammet Covax skulle hjelpe med å gi vaksiner til fattige land.

Problemet er at Covax først og fremst baserte seg på vaksiner som ble produsert billig og i store volum i India. Meningen var at halvparten av vaksinene skulle brukes i India og resten gå til fattige land.

Etter at pandemien i vår eksploderte i omfang i India, stoppet myndighetene der eksporten av vaksiner til andre land. Dermed sitter Covax-programmet med langt færre doser enn de hadde håpet og planlagt.

Noen doser er sendt fra rike til fattige land. Norge ga i juni 452.000 doser med AstraZeneca-vaksine – som vi ikke bruker selv – til Nicaragua, Uganda og Haiti gjennom Covax-samarbeidet.

Torsdag lovte EU å gi bort 200 millioner doser gjennom Covax-systemet. Det er dobbelt så mange doser som tidligere planlagt, men EU lover først å gi dosene innen utgangen av året.

– Det går fremover, men det går for langsomt. Hovedutfordringen er at behovene i verden er så utrolig mye større enn hva produksjonskapasiteten er, sier Røttingen.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 21.09.2021
5 144
Smittede siste 7 dager
119
Innlagte
841
Døde
4 075 569
Vaksinerte

SISTE NYTT

Siste nytt