Da Leger uten grenser fikk Nobels fredspris i 1999, vurderte de å si nei.
Da det ble kjent at det var de som fikk prisen, satt store deler av organisasjonen i et stort møte i Paris.
– Da var det en som løp inn i salen, hvor det satt hundrevis av mennesker, og sa «vi er blitt nominert til Nobels fredspris». Og folk skjønte ingenting, fordi nominert hadde vi vært mange ganger, forteller Morten Rostrup.
Rostrup er lege, og har blant annet vært med å starte Leger uten grenser i Norge, og vært internasjonal president i organisasjonen.
Marie-Eve Raguenau fra Leger Uten Grenser viser frem diplom og medalje under seremonien i Oslo rådhus.
Foto: Jon Eeg / NTB scanpix– Vi er ingen fredsorganisasjon
Da det til slutt ble oppklart at organisasjonen ikke bare var nominert, men at de faktisk hadde fått prisen, førte det til at ledelsen satt seg på et møterom for å finne ut av om det var riktig av dem å ta imot prisen.
– Vi er ingen fredsorganisasjon. Vi forholder oss til konsekvensene av krig. Vi bidrar ikke til fredsprosesser, var begrunnelsen til deler av ledelsen i organisasjonen for hvorfor de ikke skulle ta den imot.
Til slutt endte de opp med å ta imot prisen.
– Men det var fortsatt folk i organisasjonen mente at dette ikke var «vår» pris, siden vi ikke er en fredsorganisasjon, sier Rostrup.
Selv om organisasjonen internasjonalt var skeptiske, var det grenseløs jubel på Oslo-kontoret til Leger uten grenser.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixHadde vært nominert flere år
Rostrup forteller at det var en anspent stemning på Oslo-kontoret dagen prisen skulle deles ut.
– Vi hadde vært nominert en stund. Vi satt på kontoret og ventet på hvem som skulle få den. Det gjorde vi i 1997, det ble ikke oss. Det gjorde vi i 1998, det ble ikke oss. Så vi var på en måte litt forberedt, sier Rostrup.
Men året etter skjedde det noe uvanlig.
– I 1999 satt vi der som vi pleide. Så, 20 minutter før klokken elleve, kom NTB. Og det hadde de ikke gjort før, så da begynte vi å bli litt urolige.
President i Leger uten grenser, James Orbinski, holdt tale under utdelingen.
Foto: Knut Fjeldstad / NTB scanpixBrukte medaljen for å «sjekke damer»
Rostrup forteller at de på et tidspunkt innså at selve medaljen er borte.
– Vi var et øyeblikk veldig usikre på hva som hadde skjedd, men det viste seg etter hvert at noen franskmenn hadde tatt med seg medaljen ut på byen, og prøvde å se om de kunne sjekke opp noen norske damer, sier Rostrup.
Det lyktes de ikke med, ifølge Rostrup, som da var internasjonal visepresident i organisasjonen.
– Den var ikke borte. Den kom tilbake, men med noen bitemerker, fordi folk skulle sjekke om det var ekte gull.
