Urix forklarer

Volden intensiveres i Idlib: Barn graves frem fra ruiner

Barn som graves frem fra ruiner, luftangrep, og tre millioner sivile som lever i frykt for det som kan komme til å skje. I Idlib-provinsen, Syrias siste store opprørskontrollerte område, intensiveres volden nok en gang.

Syria

En skadet jente bæres bort etter et luftangrep mot byen Ariha i Idlib-provinsen 27. juli. Ifølge den syriske opposisjonen døde fem sivile denne søndagen mens myndighetene fortsatte sin kamp mot de opprørskontrollerte områdene.

Foto: AP

I ettermiddag samles FNs sikkerhetsråd for å diskutere den vanskelige humanitære situasjonen, men det er usannsynlig at det vil endre noe på bakken.

Her er seks ting du bør vite om situasjonen Idlib

  • Hva er det som skjer i Idlib-provinsen nå?

Syriske myndigheter og Russland har trappet opp luftangrepene av Idlib og Nord-Hama-provinsen, det siste store opprørskontrollerte området i Syria.

Luftangrepene har foregått siden slutten av april, men er intensivert de siste to ukene, med over 100 drepte. Det har vært angrep mot skoler, markeder og bakerier, ifølge FN.

FN sier at flere enn 450 sivile er drept siden slutten av april. Over 400.000 mennesker er blitt nødt til å flykte – en del av dem var internt fordrevne fra andre deler av Syria fra før. FN har dokumentert 39 angrep mot helsesentre eller helsepersonell, og samtidig er 50 skoler blitt ødelagte.

Det var luftangrep mot Idlib igjen i helgen. Det medførte flere sivile drepte, deriblant flere drepte barn som gravd frem fra ruinene.

AFP_1J04RC

Et lite barn får hjelp etter å ha blitt funnet under ruinene i Maaret al-Numan i Idlib-provinsen. 16 sivile var blant de 19 drepte i tillegg ble 45 såret da bombene traff ett grønnsakmarked.

Foto: OMAR HAJ KADOUR / AFP
  • FNs menneskerettighetssjef Michelle Bachelet har kritisert både syriske myndigheter, Russland og verdenssamfunnet – hva er det hun sier?

Bachelet anklager syriske myndigheter og Russland for å stå bak angrepene. Russland og Syria har tidligere benektet at de står bak angrep blant annet på sykehus. Begge har anklaget opprørsgruppene som kontrollerer Idlib om å bryte våpenhvilen, samt å angripe sivile og militære.

Bachelet kaller det som skjer i Idlib for krigsforbrytelser, og at de som er ansvarlige kan bli tiltalt for det. Men ordene hennes har neppe stor umiddelbar effekt. Hvis det er noe det har skortet på i den over åtte år lange krigen, er det at de som er skyldige i krigsforbrytelser på alle sider blir stilt til ansvar for sine handlinger. Og i fravær av dette har brutaliteten har bare økt og økt.

FNs høykommissær for menneskerettigheter Michelle Bachelet i Caracas juni 2019

FNs menneskerettighetssjef Michelle Bachelet kaller det som skjer i Idlib for krigsforbrytelser, og at de som er ansvarlige kan bli tiltalt for det.

Foto: CRISTIAN HERNANDEZ / AFP

Menneskerettighetssjefen kritiserer også verdenssamfunnet. Hun sier verden later til å svare med «likegyldighet» eller med et «kollektivt skuldertrekk» til volden i Idlib. På mange måter har hun rett i det: det er betraktelig mindre internasjonal oppmerksomhet rundt det som skjer i Idlib nå, sammenlignet med det som er skjedd tidligere i krigen, blant annet i Øst-Aleppo, Øst-Ghouta, og selv forrige voldsrunde i Idlib i fjor.

  • Idlib er altså det siste store opprørskontrollerte området i Syria – hvilke opprørsgrupper er det som holder til der?

Det er Hayat Tahrir al Sham (HTS) som kontrollerer det meste av området. Dette er en ekstremistisk jihadistgruppe som tidligere het Jabhat al Nusra og var al Qaidas gren i Syria. Selv om HTS sier de er en uavhengig gruppe og ikke lenger del av al Qaida, anser både FN og USA gruppen for å være assosiert med al Qaida, og regner HTS som en terrororganisasjon.

En del av de sivile i Idlib opplever at de er fanget et sted mellom asken og ilden: syriske myndigheter på den ene siden, og ekstremistiske opprørere på den andre. Men det finnes også en del som støtter Hayat Tahrir al Sham fordi de mener de er effektive i kampen mot syriske myndigheter.

Den nest mektigste gruppen er en allianse av tyrkisk-støttede opprørere, kalt Den nasjonale frigjøringsfronten. Denne kontrollerer store deler av de nordlige områdene mot den tyrkiske grensen. I dette området er det også tyrkiske soldater.

I tillegg er det en rekke andre, mindre grupper, en del av dem jihadistiske.

USA anslår det er mellom 20.000 og 30.000 militante i Idlib, mens FN anslår at det er 20.000 krigere i området med tilknytning til HTS, deriblant mange utenlandske.

En del av opprørerne i Idlib er evakuert dit fra andre tidligere opprørskontrollerte områder. Da syriske myndigheter gjenerobret for eksempel Øst-Ghouta og Øst-Aleppo, fikk opprørerne der valget om å overgi seg, eller å bli flyttet til Idlib.

AFP_1IX8LP

Røyken stiger over bygningene i Khan Sheikhoun 19. juli etter nok et luftangrep av syriske myndigheter.

Foto: OMAR HAJ KADOUR / AFP
  • Hva med de sivile, hvor utsatte er de?

Det er anslagsvis tre millioner sivile i Idlib, ifølge FN. Blant disse er en million barn.

Mange er allerede i en veldig sårbar situasjon: Mer enn 40 prosent av dem er internt fordrevne fra andre deler av Syria, og har bodd i teltleirer i flere år. Det skorter også på helsehjelp, da mange sykehus er blitt bombet.

FN anslår at så mange som 800.000 mennesker kan bli fordrevet hvis det blir en full offensiv mot området.

AFP_1J54FS

De sivile i Idlib er i en svært sårbar situasjon. Daglig prøver de å redde de sårede og bære vekk de døde etter luftangrep.

Foto: OMAR HAJ KADOUR / AFP
  • Hva kan komme til å skje i Idlib fremover, går det mot en offensiv der nå?

Siden Idlib er det siste store opprørskontrollerte området i Syria, er det sannsynlig at syriske myndigheter før eller siden vil forsøke å ta kontroll over det. Spørsmålet er når det vil skje, og hvor blodig det risikerer å bli, hvis det ikke kommer en forhandlet løsning på plass.

Myndighetene hadde planer om å gjenerobre området i september i fjor. Etter langvarig luftbombing, kom det imidlertid plass en våpenhvileavtale, forhandlet mellom Russland og Tyrkia. Det ble en enighet om å opprette en buffersone mellom det opprørskontrollerte og det myndighetskontrollerte område. Men avtalen var ingen permanent løsning.

Våpenhvilen kollapset i slutten av april. Begge sider anklager den andre for brudd på avtalen.

I andre deler av Syria – som i Øst-Aleppo og Øst-Ghouta – har vi sett en relativt lang periode med luftangrep etterfulgt av en bakkeoffensiv. Det kan tenkes at det er starten på noe slikt vi er vitne til i Idlib nå. Men en offensiv mot Idlib risikerer å bli enda mer komplisert og blodig enn de foregående offensiver, hovedsakelig av to grunner:

  1. Tidligere har man kunnet evakuere opprørere som har nektet å overgi seg, til Idlib. Denne gangen er det ikke lenger noe sted å evakuere dem til. I tillegg betyr det at mange av opprørerne i Idlib har nektet å overgi seg tidligere, og det regnes som usannsynlig at de kommer til å gjøre det nå.
  2. Tyrkia har soldater og observasjonsposter nord i Idlib. Den tyrkiske tilstedeværelsen gjør situasjonen mer kompleks.
  • Hva med FNs sikkerhetsråd eller andre arenaer for dialog – kan de gjøre noe for å stanse volden?

FNs sikkerhetsråd har holdt møte om situasjonen i Idlib flere ganger. Men som alltid i Syria-krigen er rådet delt, og ingen enighet er nådd. Det er lite trolig at det skjer i ettermiddag, når sikkerhetsrådet møtes igjen.

Det er mer sannsynlig at det kan komme noe ut av møtet i Astana senere denne uken, der de viktigste aktørene med mest innflytelse på bakken tar del. Der samles Iran, Russland og Tyrkia for en ny runde med samtaler – og Idlib står trolig høyt på agendaen.

SISTE NYTT

Siste nytt