Kan dette bli våpenet Putin bruker for å knekke ukrainerne?

Forrige uke fikk krigen en ny lyd i Ukraina. Iransk-konstruerte kamikaze-droner fløy over himmelen i hovedstaden Kyiv.

Lyden blir beskrevet som en høyfrekvent moped. Foran de askegrå, brede metallvingene ligger 30 til 50 kilo sprengstoff. Dronene flyr sakte i forhold til raketter, bare rundt 200 kilometer i timen.

Det gir tid nok til at frykten får stige i takt med motorlyden. Hvor faller den dødelige lasten?

I den siste ukens angrep var målene tydelige: Ifølge president Volodymyr Zelenskyj ble 30 prosent av Ukrainas strømnett ødelagt av angrepene sist uke.

Opererer uten strøm

– Vi har mistet strømmen i dag på grunn av russiske missiler, sier overlege ved Oleksandr Gromov, ved sykehuset i byen Kamyanske.

Han snakker på telefon med NRK, etter en 13-timer lang vakt på sykehuset og er tydelig utslitt.

– Jeg må jobbe lenge, for vi har mange pasienter. Jeg kan ikke gå hjem når arbeidsdagen egentlig er ferdig.

Gromov har ansvaret for operasjonene ved akuttsykehuset i Kamyanske. Byen ved elven Dnipro, har vært hardt rammet av russiske angrep mot strømnettet. Ifølge Ukrainas president er 1 million husholdninger i landet uten strøm etter russiske angrep.

I Kamyanske er sykehuset et av få steder der strømmen raskt ble koblet på igjen, fordi de har en strømgenerator. Sykehuset som før tok inn forskjellige traumepasienter, har blitt et krigssykehus.

– Vi får inn soldater, sivile og folk som frivillig har vervet seg til krigen, sier kirurgen som daglig opererer folk som har blitt skadet av russiske missiler.

Han får nå bare inn stort sett folk som er såret i krigen. Kun i dag har han gjennomført fire operasjoner.

Mangler medisiner

– Det største problemet er å få nok medisiner. Vi får hjelp utenfra, også fra Norge, men med så mange skadde trenger vil hele tiden mer. Mer antibiotika, mer medisin som kan stoppe blødninger, forteller den slitne legen.

Gromkov gjentar flere ganger at han er takknemlig for den hjelpen sykehuset har fått via innsamlingsaksjoner i Norge, men ha sier at medisinbehovet er enormt. Det er stadig behov for mer.

– Den ukrainske regjeringen prioriterer soldater ved fronten. Så det er mangel på dagligvarer og medisiner sentralt i Ukraina, sier Rafal Roszkiewicz i den polsk-ukrainske stiftelsen Pogon Ruska. Stiftelsen kjører busslaster med medisiner til sykehus ved fronten.

Han kontakter sykehussjefer i Ukraina direkte og samler inn medisiner og hjelpemidler etter behov.

Frykter vinteren

Byen Dnipro er en av byene som har fått sitt strømsystem ødelagt av angrep. Denys Havrylov i forteller strømmen var borte i noen dager. Når strømnettet nå har blitt reparert blir det likevel stadig slått av, for at folk ikke skal bruke for mye.

– Det fortsatt ganske varmt ute, så når vi mister strømmen er det mulig å holde det varmt inne. Men det skal bli kaldere snart.

Som mange andre ukrainere forbereder han seg på nye angrep. Vann samles i kanner. Folk forbereder seg også på at gassen som brukes til oppvarming av mat vil bli skrudd av.

– Det kommer nok til å bli den vanskeligste vinteren i mitt liv. Men jeg er forberedt. Jeg har kjøpt en propanbrenner til å lage mat. Flere av mine venner har kjøpt gassdrevne strømgeneratorer. Jeg har også flere batteribanker, sier den 25 år gamle IT-ingeniøren.

Denys forteller om hverdagen, hvordan han prøver å leve et vanlig liv mens krigen utkjempes på himmelen over ham.

– Jeg har blitt vant til at det hele tiden flyr missiler og droner over huset mitt. Det som gjør meg redd er at jeg aldri vet om den vil treffe mitt hus, eller fly videre, sier Denys Havrylov.

Han får spørsmålet om han føler seg trygg i byen der han bor, og svarer at han tror at det er tryggere å være i en storby for her har de bedre luftvernsystemer.

– Men ingen steder i Ukraina er trygge nå

Mangler mat

Ifølge Den norske Helsingforskomiteen kommer mangel på mat og dagligvarer til å bli et av de største problemene i Ukraina fremover. Ukrainske styrker har avskåret flere av de russiske forsyningslinjene til fronten. Det som kan føre til at russiske soldater vil ta mat fra lokalbefolkningen i de okkuperte områdene.

Mange områder er avhengige av humanitær hjelp.

– Det alle stedene vi besøker har til felles, er mangel på mat. Mange steder er det vanskelig å holde på varmen, etter at vindusruter har blitt knust av angrep, forteller Daniel Lewakowski i hjelpeinitiativet Ukraine Support Power Bus.

Ved hjelp av innsamlingsaksjoner i Polen, fyller han opp bussen med mat og klær og kjører til områder ved fronten. Når NRK snakker med ham har han nettopp kommet tilbake fra sin 22. andre tur over grensen. Denne gangen har han vært i Mykolajiv med tepper og dyner.

– I Mykolajiv har de ikke hatt drikkevann i flere måneder etter at vannledningen inn til byen ble sprengt i april. Ledningen er reparert, men vannet som strømmer rundt i byens vannrør er salt.

Lewakowski og mannskapet hans står parkert på samme sted hvor det deles ut drikkevann til byens innbyggere.

– I Mikolaijv finnes det ett sted hvor kommunen setter en vanntank, og folk kan komme med kanner og flasker og fylle på vann. Ett sted, for hele den store byen, sier Lewakowski.

– Har aldri gått så langt

Når strømnettet blir angrepet får det store ringvirkninger. Vannforsyning, mobil- og -internett: Alt trenger strøm for å fungere.

– Strømmen forsvant på kvelden og var borte hele natten og neste dag. Vi mistet både mobildekningen og nettilgangen. Jeg viste ikke om min foreldre var skadet av angrepet. Det var ikke mulig å komme i kontakt med dem, eller finne ut nøyaktig hvor angrepet skjedde, forteller journalist Yuriy Zalizniak i Lviv.

Neste dag måtte han ta beina fatt for å finne ut om de hadde overlevd angrepet.

– Strømmen slo ut trikker og trolleybusser så jeg måtte gå. Smartklokka mi viste at jeg aldri hadde gått så langt på en dag, sier Zalizniak.

Han forteller om livet etter invasjonen. Kona og barna hans har flyktet til utlandet. Selv fortsetter han å jobbe på universitet, mens han venter på at han kanskje skal bli innkalt til hæren.

Lviv helt vest i Ukraina har vært forskånet for de verste kampene, men også her forbereder folk seg på en strømløs vinter.

– Mange bygg har låser som åpnes elektronisk. Borettslag kjøper inn strømgeneratorer slik at folk kan komme seg ut og inn av sine hjem, forteller Zalizniak.

Frykter angrep mot atomkraftverket

Den siste uken har russerne angrepet en rekke sivile mål. I tillegg til energianlegg har en rekke bolighus blitt truffet.

– Vi pleide å være redde for rakettene som hele tiden fløy over himmelen. For å være helt ærlig har vi blitt vant til det nå. Men når Putin angriper boligblokker og sivile bilkolonner, så er vi ikke redde lenger. Vi føler hat i stedet, forteller Margarita Khorosjun i Zaporizjzja.

I Zaporizjzja er ikke strømkutt hovedproblemet. Byen huser Europas største atomkraftverk. Hvis strømtilførselen til dette anlegget skulle stoppe slik at atomreaktoren blir skadet, kan det føre til en atomkatastrofe.

– Putin vil skape frykt. At vi skal være redde hele tiden. Jeg kan ikke stoppe at en atombombe blir avfyrt mot oss, men jeg kan la være å være redd, sier Khorosjun.