Trine Jensen (17) forsvant fra Oslo den 21. august 1981, to måneder senere ble liket funnet i skogen ved Svartskog i Oppegård.
Gry Storvik ble funnet død fire år senere, den 25. juni 1985, på en parkeringsplass i Myrvoll i samme kommune.
Den 22. juni 2000 ble den antatte svenske massemorderen Thomas Quick – som har skiftet navn til Sture Bergwall – dømt for begge mordene.
- Les også:
Trakk tilståelsene
Quick ble til sammen dømt for åtte mord i årene fra 1994 til 2001.
I 2008 trakk han tilbake tilståelsene i alle sakene, og bad om at de måtte bli gjenopptatt. I flere av sakene var det kun Quicks egne tilståelser som knyttet ham til drapene.
Han fikk gjenopptatt den første saken i 2009, hvor påtalemyndigheten ett år senere valgte å trekke tiltalen.
Siden er det samme skjedd to ganger, inkludert saken som omhandlet bortføringen av Therese Johannesen.
- Les også:
Tidligere i år fikk han også medhold i kravet om gjenopptakelse i sakene som gjaldt Trine Jensen og Gry Storvik.
Og i dag ble det altså klart at den svenske statsadvokaten, på tingrettens forespørsel, trekker tiltalene i de to sakene.
- Les også:
Ikke troverdige forklaringer
– Thomas Quicks tilståelse er ikke troverdig, fastslår statsadvokat Bo Ericsson i sin avgjørelse.
– Av bevisene som finnes, utover hans egne tilståelser og opplysninger, er det ingen som kan anses å være i fellende retning, sier Ericsson til NRK.
Han viser til at det er svært mange motstridende opplysninger både i Quicks forklaringer og tilståelser.
Det handler blant annet om hvordan ofrene var drept og hvordan likene var plassert. Statsadvokaten hevder også at Quick på egen hånd aldri hadde klart å finne frem til mordplassene i Oppegård.
Ericsson mener at hadde retten fått opplyst dette i sin fulle bredde den gangen i 2000, hadde en frikjennelse vært åpenbar.
Ericsson peker på i sin skriftlige avgjørelse at Quick, før sin tilståelse i 2000, hadde fri tilgang til informasjon om drapene.
– Det var ingen vanskelig avgjørelse å komme frem til denne beslutningen, etter å ha gransket materialet, sier Ericsson.
– Hvordan kan det ha seg at Quick ble dømt på grunn av bevis som nå ikke holder mål?
– Quick hadde selv et ønske om å bli dømt for disse drapene. Hvorfor det ikke ble stilt større spørsmålstegn ved bevisene under rettssakene vet jeg ikke, sier Ericsson.
Med statsadvokatens avgjørelse er Quick/Bergwall å betrakte som frikjent, selv om domstolen formelt må avsi en ny dom.
– Jeg tipper at Quick kommer til å begjære frifinnelse, sier Ericsson.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
«Fantastisk nyhet, het fantastisk. Nå skal jeg lese avgjørelsen. Jeg gråter og gråter og forstår nå hvor presset jeg har vært den siste tida», skrev Quick/Bergwall på Twitter om dagens frikjennelse.
Det er også levert inn begjæring om gjenopptakelse i de tre siste sakene Quick/Bergwall er dømt for, drapene på et nederlandsk ektepar utenfor Gällivare i 1984 og en mann som forsvant fra Piteå i 1976 og hvor levningene ble funnet i 1993.