Hopp til innhold

Vil oppheve norske Quick-dommer

Den svenske påtalemyndigheten frafaller tiltalen mot Thomas Quick for drapene Trine Jensen og Gry Storvik og ber om at dommene oppheves.

Thomas Quick under rettsaken i 1994

Thomas Quick under en rettssak i 1994.

Foto: PRESSENS BILD / Scanpix

Trine Jensen (17) forsvant fra Oslo den 21. august 1981, to måneder senere ble liket funnet i skogen ved Svartskog i Oppegård.

Gry Storvik ble funnet død fire år senere, den 25. juni 1985, på en parkeringsplass i Myrvoll i samme kommune.

Den 22. juni 2000 ble den antatte svenske massemorderen Thomas Quick – som har skiftet navn til Sture Bergwall – dømt for begge mordene.

Trakk tilståelsene

Quick ble til sammen dømt for åtte mord i årene fra 1994 til 2001.

I 2008 trakk han tilbake tilståelsene i alle sakene, og bad om at de måtte bli gjenopptatt. I flere av sakene var det kun Quicks egne tilståelser som knyttet ham til drapene.

Han fikk gjenopptatt den første saken i 2009, hvor påtalemyndigheten ett år senere valgte å trekke tiltalen.

Siden er det samme skjedd to ganger, inkludert saken som omhandlet bortføringen av Therese Johannesen.

Tidligere i år fikk han også medhold i kravet om gjenopptakelse i sakene som gjaldt Trine Jensen og Gry Storvik.

Og i dag ble det altså klart at den svenske statsadvokaten, på tingrettens forespørsel, trekker tiltalene i de to sakene.

Ikke troverdige forklaringer

– Thomas Quicks tilståelse er ikke troverdig, fastslår statsadvokat Bo Ericsson i sin avgjørelse.

– Av bevisene som finnes, utover hans egne tilståelser og opplysninger, er det ingen som kan anses å være i fellende retning, sier Ericsson til NRK.

Han viser til at det er svært mange motstridende opplysninger både i Quicks forklaringer og tilståelser.

Det handler blant annet om hvordan ofrene var drept og hvordan likene var plassert. Statsadvokaten hevder også at Quick på egen hånd aldri hadde klart å finne frem til mordplassene i Oppegård.

Ericsson mener at hadde retten fått opplyst dette i sin fulle bredde den gangen i 2000, hadde en frikjennelse vært åpenbar.

Ericsson peker på i sin skriftlige avgjørelse at Quick, før sin tilståelse i 2000, hadde fri tilgang til informasjon om drapene.

– Det var ingen vanskelig avgjørelse å komme frem til denne beslutningen, etter å ha gransket materialet, sier Ericsson.

– Hvordan kan det ha seg at Quick ble dømt på grunn av bevis som nå ikke holder mål?

– Quick hadde selv et ønske om å bli dømt for disse drapene. Hvorfor det ikke ble stilt større spørsmålstegn ved bevisene under rettssakene vet jeg ikke, sier Ericsson.

Med statsadvokatens avgjørelse er Quick/Bergwall å betrakte som frikjent, selv om domstolen formelt må avsi en ny dom.

– Jeg tipper at Quick kommer til å begjære frifinnelse, sier Ericsson.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Gry Storvik, Therese Johannesen og Trine Jensen

Thomas Quick, som nå heter Sture Bergwall, er nå å anse som frikjent for drapene på Gry Storvik, Therese Johannesen og Trine Jensen.

Foto: Scanpix

«Fantastisk nyhet, het fantastisk. Nå skal jeg lese avgjørelsen. Jeg gråter og gråter og forstår nå hvor presset jeg har vært den siste tida», skrev Quick/Bergwall på Twitter om dagens frikjennelse.

Det er også levert inn begjæring om gjenopptakelse i de tre siste sakene Quick/Bergwall er dømt for, drapene på et nederlandsk ektepar utenfor Gällivare i 1984 og en mann som forsvant fra Piteå i 1976 og hvor levningene ble funnet i 1993.

SISTE NYTT

Siste nytt