Overflatetemperaturen i verdenshavene var tirsdag 5. april 21,1 grader i gjennomsnitt. Det visert tall fra NOAA.
NOAA har målt temperaturene med satellitt og andre målemetoder i over 40 år. Aldri før har temperaturen vært så høy.
– VI går inn i et ukjent klimatisk og meteorologisk territorium som vi aldri har vært i før, sier meteorologen Martin Leon til El Pais.
Den tidligere rekorden var på 21,0 grader, satt i mars 2016.
– Det er en forventet utvikling, men det er klart at dette er dramatisk, sier klimaforsker ved Cicero, Bjørn Samset.
Utviklingen i overflatetemperaturen på verdenshavene siden 1981. Den tykke svarte linjen viser temperaturene så langt i 2023. Den oransje linjen viser 2022.
Foto: Univestitet i MaineLa Nina og El Nino
Havrekorden kommer etter at verden akkurat er kommet ut av en tre år lang periode med værfenomenet La Nina.
La Nina fører til lave temperaturer på overflaten i Stillehavet. Den siste La Nina ble erklært over i mars.
Det er nå ventet at verden etter hvert vil gå inn i det motsatte værfenomenet, El Nino. Det fører til at overflatetemperaturene i Stillehavet er høyere enn normalt.
Den forrige varmerekorden ble satt under en tidligere El Nino-periode. Verden kan dermed vente seg nye varmerekorder for havene.
– Temperaturene er på vei ut av grafene og knuser tidligere rekorder, sier klimaforsker ved Universitetet i New South Wales, professor Matthew England, til The Guardian.
«Normalen» er gjennomsnittsværet over en periode på 30 år. Gjeldende normalperiode er 1991–2020 (altså det været en ung voksen vil oppleve som normalt).
Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.
Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.
Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.
Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke.
Det gjøres målinger med termometre både på land og på havoverflaten (på havet er termometrene festet til bøyer). Noen steder står termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne å gi målingene ulik vekt, slik at alle områder får like stor betydning:
Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter på 5° x 5° og regner ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver måned eller for hvert år. De kan også lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og sørlige halvkule. Rutene på polene er mindre enn langs ekvator på grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne også hensyn til i regnestykket sitt.
Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner på litt andre måter enn NOAA. Derfor er det gjerne små forskjeller på de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.
Demper klimaendringene
De rekordhøye temperaturene kommer samtidig med at dramatiske tall om CO₂-nivået i atmosfæren blir kjent.
2022 er det første året der nivået av CO₂ er mer enn 50 prosent høyere enn det var i førindustriell tid.
Havet tar opp rundt 90 prosent av energien fra global oppvarming. Dermed er havet viktig for å holde klimaendringene i sjakk.
– Uten havet hadde klimaendringene vært mye, mye sterkere. Det at det er så varmt der nå, stiller spørsmål om hvor lenge havet kan fortsette å yte oss de tjenestene som det gjør, sier Bjørn Samset.
Varmere hav fører til at korallrevene blekes, som her utenfor kysten av Kenya i fjor høst.
Foto: Brian Inganga / APKan gi flere eller sterkere orkaner
Årets orkansesongen i Atlanterhavet starter 1. juni.
– Varmere havoverflater gir orkaner, sier Samset.
En studie i fjor viser at varmen trenger raskere og dypere ned i havet enn tidligere.
Varmere hav ned i dypet gir hetebølger som påvirker alt fra korallrev til fiskebestandene til alt annet som befinner seg i havet.
– Så klimaendringene i havet er minst like dramatiske som de på land. Det er bare at vi vet mindre om dem, konkluderer Bjørn Samset.
