Vennene trekker seg unna Dalai Lama

Fredsprisvinneren fra 1989 reiser over hele verden hvor han holder foredrag, underviser i buddhisme og prediker fred og nestekjærlighet. Årlig besøker han mellom 10 og 20 land. Han har møtt en stor andel av verdens ledere, og mange har vært ivrige etter å bli fotografert sammen med den 14. Dalai Lama, Tenzin Gyatso.

På vikende front

Mens han i årene rett etter fredspristildelingen hadde lett tilgang på verdens ledere, har tilgangen og invitasjonene skrumpet inn de siste årene.

Mange mener dette skjer i takt med at Kina har trappet opp språkbruken, og virkemidlene, i forsøket på å stoppe den smilende munkens stillferdige diplomati.

– Tibet-saken synes ikke like het lenger, sier Øyvind Stenersen, historiker og Nobel-ekspert.

Seremoniell nedtoning

Et eksempel er hvordan USAs president har mottatt ham de siste årene. George W. Bush hadde i sin presidenttid en rekke møter med Dalai Lama i Det ovale kontor. Barack Obama har også hadde flere møter med ham, men det seremonielle har endret seg gradvis.

I 2010 ble Dalai Lama vist rundt i Det hvite hus og poserte med en Obama i mørk dress. I 2011 ble han mottatt til te i det mindre formelle kartrommet i Det hvite hus av en uformelt kledd Obama. I 2012 ble møtet mellom de to holdt utenfor Det hvite hus, på et hotell i Washington.

– Dette er gode eksempler på hvordan det seremonielle viser at verdens ledere toner ned kontakten med Dalai Lama, sier Stenersen som har skrevet bok om fredsprisvinnere og nå leder Nobeliana.com.

Kina advarte

Advarslene fra kinesiske myndigheter blir som regel postet på det kinesiske utenriksdepartementets hjemmeside eller kommunisert muntlig på pressebriefer i hjemlandet. Noen ganger innkalles ambassadøren, som tilfellet var da Dalai Lama fikk fredsprisen i 1989. Da måtte Norges ambassadør stå skolerett i Beijing. Kina har ingen forståelse for at Nobelkomiteen er et selvstendig organ.

• Hør nyhetsreportasje fra 1989 om Kinas reaksjon på fredsprisen

Selv ønsker Dalai Lama å minne verden på at kineserne okkuperte hans land i 1950. Han fremhever menneskerettighetene og prediker fred, og deler ut hvite silkeskjerf med ønske om hell og fremgang. Men det er ikke tvil om at hans rikholdige minnebok med bilder av ledere verden rundt, ikledd hvite skjerf, er et vitnesbyrd om store diplomatiske evner.

Vinden snur

Dette reisende diplomatiet har irritert kineserne mer og mer siden Dalai Lama fikk fredsprisen i Oslo. Allerede den gang protesterte Kina og advarte om at det ville få følger om Norge mottok Dalai Lama på høyt nivå. Men dette ble kontant avvist i Norge, og fredsprisvinneren ble hyllet av regjering og kongehus.

Kina hadde den gang ellers ikke så mye å true med. Landet spilte en nesten ubetydelig rolle i internasjonal handel, og Norge holdt menneskerettighets-fanen høyt hevet. Nå er Norges handel med Kina blitt en hjørnestein for oss. Landet er vår tredje største handelspartner ifølge SSB-tall for 2013.

Da Nobelkomiteen i 2010 ga fredsprisen til dissidenten Liu Xiaobo var det i en trygg og lang tradisjon for å gi prisen til forkjempere for menneskerettighetene. Men nå brølte Kina, og kjempen hadde fått store økonomiske muskler.

Slik Kina ser det, er Liu Xiaobo en kriminell og Dalai Lama en separatist som i eksil (han er basert i den indiske delen av Himalaya) kjemper for oppsplitting av Kina. Norge blander seg inn i indre kinesiske forhold, og støtter separatisme ved å hylle og motta Dalai Lama på høyt nivå, mener kinesiske myndigheter.

– Kineserne er livredde for å gi minoritetenes større rettigheter, de frykter oppsplitting av det store landet. Derfor er det viktig få Tibet bort fra den politiske agendaen, og hindre Dalai Lamas tilgang til mektige politikere, forklarer Øyvind Stenersen.

I årene etter 1989 har Kina kommet med stadig skarpere kritikk av land som mottar Dalai Lama, men det har, inntil for få år siden, prellet av i vesten. Et stykke inn på 2000-tallet snudde vinden.

En tradisjon for trusler

I 2002 kom Hu Jintao til makten i Kina. Under ham er kritikken skjerpet og truslene gjort tydeligere mot land som mottar Tibets åndelige leder. Samtidig har handelen med Kina eksplodert. Den norske eksporten til Kina har økt med 588 prosent fra 2000 til 2013, viser ferske SSB-tall. Også når det gjelder den norske importen fra Kina var 2013 et rekordår.

I takt med økende handel, ble Kinas trusler stadig dårligere innpakket i diplomatiske fraser. Møter ble avlyst, visum nektet og ferskvarer ble stoppet i tollen.

• Slik straffer Kina Norge
• Advarer land mot å ta imot Dalai Lama

Mange land har erfart at det lønner seg å tone ned kontakten med Tibets åndelige leder. Litauen fikk i fjor erfare at presidentens mottakelse resulterte i at landet ikke fikk en viktig handelslisens med Kina. Advarslene var generelle, men etter 5 måneder venter Litauen fortsatt på lisens for å kunne eksportere tørrmelk til Kina.

Da den tyske kansleren Angela Merkel tok imot Dalai Lama på kanslerkontoret i Berlin i 2007, resulterte det i avlyste møter. Siden er han ikke invitert til møte med Merkel.

Den britiske statsministeren, David Cameron, mottok Dalai Lama i London i 2012. Det resulterte det i full stans i alle møter på ministernivå, og Camerons planlagte reise til Kina måtte utsettes fordi det kom signaler om at han ikke ville få møte kinesere på et nivå som en G8-leder normalt ville få møte.

Spilte Cameron og Hollande ut mot hverandre

Møtet med Dalai Lama ble holdt i St. Paul-katedralen og hadde stempel «privat». Det holdt ikke for Kina at Cameron tydelig signaliserte at de ser på Dalai Lama som en åndelig leder ved å møte ham i et kirkerom.

Da Cameron kom til makten for fire år siden, sa han at hans topprioritet var å bedre forholdet til Kina. Ifølge britiske kommentatorer førte «politisk klønethet» til at det ble nye tre års kulde.

Britene fikk til en ny reise for Cameron til Kina i desember i fjor. Ifølge The Guardian forsøkte Cameron å skape avstand til Dalai Lama under møtet i Beijing i et forsøk på å gjenopprette fulle diplomatiske og handelsmessige forbindelser. Før han reiste ble han oppfordret av «Free Tibet»-grupper til å ta opp menneskerettigheter med kinesiske ledere.

Ifølge kilder på Statsministerens kontor som The Guardian siterer, vil statsministeren nå «se fremover». Målet er å «gire opp» forholdet til Kina. Cameron har ingen planer om nye møter med Dalai Lama i overskuelig fremtid, sa kilden.

Advarte mot «ømfintlighet»

Ifølge The Guardian skal finansministeren samtidig ha forklart en gruppe ministre at Storbritannias forhold til Kina var av en slik økonomisk og geopolitisk viktighet, at regjeringen «ikke kan tillate at britisk ømfintlighet for menneskerettighetsbrudd skal komplisere ting».

På omtrent samme tid som Cameron måtte avlyse Kina-turen, ble Frankrikes president François Hollande mottatt som offisiell gjest i Beijing med fulle æresbevisninger. Dette ble oppfattet i Storbritannia som at Kina straffet dem ved å vie Holland ekstra stor oppmerksomhet. I Hollandes følge var en rekke franske selskaper som ønsket business i Kina.

Press fra Kina ligger også trolig bak at Dalai Lama avsto fra å søke visum til Sør-Afrika for å delta i Nelson Mandelas gravferd før jul i fjor.

Fra storm til tøvær i Danmark

Forholdet mellom Danmark og Kina var svært anstrengt etter at daværende statsminister Lars Løkke Rasmussen og utenriksminister Per Stig Møller tok imot Dalai Lama i København i 2009.

Det utløste full diplomatisk krise. Dansk næringsliv ble rammet og politiske møter avlyst. Men etter noen kjølige år var forholdet i 2012 reparert, og dronning Margrethe tok imot president Hu Jintao på Kastrup 14. juni på offisielt statsbesøk.

Tendensen til å prioritere handel framfor samvittighet og moral øker over hele verden. Mange land har fått svi økonomisk for Dalai Lama-besøk, viser internasjonal forskning.

Dalai Lama kommer til Norge 7.–10. mai i år på invitasjon fra Nobelinstituttet, Den norske Tibetkomiteen og et buddhistsamfunn. Besøket er i anledning av at det i år er 25 år siden Dalai Lama fikk fredsprisen.

Uvisst hvem han møter her

Det offisielle programmet er ennå ikke banket, og det foregår hektisk aktivitet i kulissene. Direktør Geir Lundestad på Nobelinstituttet vil ikke ut med noen gjesteliste ennå utover at Nobelkomiteens medlemmer naturligvis er invitert.

Thorbjørn Jagland er av vennene som står fredsprisvinneren fra 1989 bi. Som formann i Nobelkomiteen står han på gjestelista, bekrefter Lundestad

– Ja, jeg kommer til lunsjen som Nobelinstituttet arrangerer i Oslo 8. mai, bekrefter Europarådets generalsekretær på telefon fra Strasbourg.

Han har aldri før møtt Dalai Lama på tomannshånd før, og ser fram til møtet med fredsprisvinneren.

– Utenriksminister Børge Brende og regjeringen har ikke svart klart ja eller nei på om de vil møte Dalai Lama under norgesbesøket i mai. Hva synes du om det?

– Komiteen har ingen oppfatning av hva den norske regjering bør gjøre eller ikke gjøre, sier formann i Nobelkomiteen.

Jagland vil heller ikke kommentere kritikken fra tidligere leder i Stortingets Tibetkomite, Olav Gunnar Ballo, som i sterke ordelag har kritisert Brende for å løpe fra tidligere engasjement for Tibet-saken.

Jagland sier at tilstanden i Kina når det gjelder menneskerettigheter ikke har endret seg vesentlig siden Xiaobo fikk fredsprisen for tre år siden.

Vil ikke be om møte selv

Når Dalai Lama reiser, blir reiseruta annonsert, slik at det blir opp til dem som vil møte ham å be om «audiens».

– Dalai Lama ber aldri selv om møter for ikke å skape pinlige situasjoner, forklarer Thubten Sandup, som er Dalai Lamas representant i Nord-Europa.

Kjell Magne Bondevik som smilende tok imot Dalai Lama som statsminister på fortauet utenfor regjeringsblokka i mai 2005, og viste ham utsikten over Oslo, er mer tilbakeholden. Nå leder han Oslosenteret for fred og menneskerettigheter.

– Ønsker du å møte Dalai Lama under norgesbesøket?

– Jeg har ikke fått spørsmål om det, så det har jeg ikke tatt stilling til. Jeg regner med at hvis han vil møte meg, så tar arrangøren kontakt.

– Er det ikke naturlig at du som leder av et fredssenter møter en fredsprisvinner som kommer i forbindelse med 25 årsjubileet for tildelingen?

– Det har nok vært en god del fredsprisvinnere her gjennom årene uten at de har vært i kontakt med fredssenteret. Han er en viktig internasjonal størrelse, så dersom vi får en henvendelse, vil vi vurdere det.

Bondevik forteller at fredssenteret har en rekke demokratistøtteprosjekter, men ikke noe i Dalai Lamas del av verden. Det er heller ikke planlagt noen markering av 25-års jubileet for fredspristildelingen.

– Få norske politikere ser ut til å ville møte Dalai Lama ved dette besøket. Er det akseptabelt hvis handel og gode relasjoner til Kina prioriteres framfor å minne om menneskerettighetene?

Da Bondevik besøkte Kina som statsminister i 2002, tok han opp menneskerettigheter og Tibet-spørsmålet i samtale med landets president. Bondevik forteller at da han var i Kina i starten av 2005, hadde han også ganske åpne drøftinger helt til topps om menneskerettigheter.

– Nå er vi dessverre helt avskåret fra å ha en reell drøfting av menneskeretter med Kina på høyt nivå. Hvis vi får dialogen i gang igjen, kan vi snakke om flere temaer. Men det må ikke gå på bekostning av å tale menneskerettigheter i andre sammenhenger.

– Hva er status for menneskerettighetene i Kina vel tre år etter at Liu Xiaobo fikk prisen i 2010?

– Det er fortsatt en lang vei å gå. Kina har forbedret de økonomiske og sosiale menneskerettighetene kraftig, men når det gjelder sivile og politiske rettigheter er det fortsatt langt igjen.

Husker Kinas press

Bondevik har møtt Dalai Lama en rekke ganger. Første gang i 1989, i 2001 og som statsminister i 2005.

– Jeg husker at ved den første anledningen var det merkbart press fra Kina da jeg som utenriksminister møtte Dalai Lama ved fredsprisutdelingen i 1989. Både jeg og daværende statsminister Jan P. Syse var klare på at det var uaktuelt å si nei til å møte vinneren av Nobels fredspris, sier Bondevik.

• Hør Bondevik svare på Kinas trussel om handelsboikott i 1989

I 2012 ble Bondevik selv nektet visum til Kina i forbindelse med et møte han skulle lede i Kirkenes Verdensråd.

Brende tok imot Dalai Lama i 2001

Da Dalai Lama gjestet Stortinget i 2001 i forbindelse med 100-årsjubileet for Nobels fredspris, ble han mottatt på Løvebakken av en delegasjon hvor blant andre vår nåværende utenriksminister Børge Brende var med.

Brende var den gang leder i Stortingets Tibet-komite og fikk et hvitt silkeskjerf i gave. Dette bar han om halsen da han ledsaget Dalai Lama på Stortinget. Brende har også stått på Løvebakken med ropert og krevd at norsk UD skal ta Tibet-saken opp i FN.

• Dalai Lama er blitt regjeringens hodepine

13 år senere vil han ikke svare på om han skal møte fredsprisvinneren.

Via sin pressetalsmann Svein A. Michelsen sier han: «Dette er et privat besøk som ligger frem i tid. Hvorvidt medlemmer av regjeringen vil møte Dalai Lama er for tidlig å si. Dette må vi få komme tilbake til senere».

Tibet-saken av moten

Ketil Kjenseth (V) er den som nå leder Tibet-komiteen i Stortinget. Det er adskillig ensommere nå enn for 10–15 år siden. På 80- og 90-tallet var Tibet-komiteen en av de største tverrpolitiske gruppene på Stortinget. Kjenseth medgir at det er ting som tyder på at Tibet-saken er gått litt av moten.

Men en gruppe som ser fram til besøket av Dalai Lama er Sametinget. Sametingspresident Aili Kestitalo har bedt om et møte.

– I år er det 25 år siden han første gang besøkte Sametinget, og dette vil være en fin måte for oss å vise vår støtte til ham og Tibet, sier sametingsrepresentant Johan Vasara.

Vasara reagerer på at den norske regjeringen ikke ser ut til å ville møte Dalai Lamai.

– Norske regjeringer har tidligere støttet Dalai Lama og tibetanernes kamp mot kinesisk undertrykkelse. Jeg merker meg at regjeringen har endret syn og at de prioriterer økonomisk fortjeneste i handelen med Kina i stedet for menneskerettigheter og å påpeke brudd på menneskerettigheter som skjer i Tibet, påpeker Vasara.

– Underlig av Bondevik

Øyvind Stenersen sier til NRK at han vil bli veldig overrasket om Dalai Lama får møte andre enn enkeltstående stortingsrepresentanter når han kommer til Norge.

Men han syns det er underlig om Bondevik ikke vil møte sin gamle venn.

– Både Dalai Lama og Bondevik har snakket varmt om dialog religionene mellom som en forutsetning for fred. Som leder av Oslosenteret er det underlig om Bondevik nå forsøker å skape en avstand, sier Stenersen.