Hopp til innhold

Inviterer Dalai Lama til Sápmi

Regjeringen vil ikke møte Tibets åndelige leder, men det vil Sametinget. Sametingspresident Aili Keskitalo har bedt om audiens (se intervjuet).

Sametingspresident Aili Keskitalo vil møte Dalai Lama.

Johan Vasara

Johan Vasara (Ap).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Jeg vil vurdere å invitere ham til Sápmi for å vise hvordan forholdene har utviklet seg her, sier Keskitalo til NRK.

(Se video lenger ned i saken!)

– Det er naturlig for Sametinget å be om et møte med Dalai Lama siden han allerede har meldt sin ankomst til Norge i mai. Når han først er på Norgesbesøk, så vil det også være på sin plass å invitere ham til Sametinget i Karasjok. I år er det 25 år siden han første gang besøkte Sametinget, og dette vil være en fin måte for oss å vise vår støtte til ham og Tibet, sier sametingsrepresentant Johan Vasara.

Det som får Vasara til å reagere er det faktum at den norske regjeringen ikke ønsker å møte Dalai Lama når han kommer til Norge i mai.

– Norske regjeringer har tidligere støttet Dalai Lama og tibetanernes kamp mot kinesisk undertrykkelse. Jeg merker meg at regjeringen har endret syn og at de prioriterer økonomisk fortjeneste i handelen med Kina i stedet for menneskerettigheter og å påpeke brudd på menneskerettigheter som skjer i Tibet, påpeker Vasara.

Sametingsrådet har sendt invitasjon

Sametingsrådet har allerede sendt et brev til representanter for Dalai Lama, der sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) ber om audiens Tibets åndelige leder under hans opphold i Norge.

Aili Keskitalo bovde Dalai Lama Sápmái.

«I år feirer Sametinget 25 år. Det er samtidig 25 år siden Hans Hellighet Dalai Lama besøkte Sametinget for første gang i Karasjok i desember 1989. Vi husker fortsatt besøket med glede som en særdeles viktig hendelse», skriver Keskitalo i sitt brev.

I brevet forklarer sametingspresidenten at «Hans Hellighet Dalai Lama er det første utenlandske statsoverhodet som noen gang har besøkt Sametinget».

– Dette gav det nylig åpnede samiske parlamentet mye positiv oppmerksomhet fra både nasjonal og internasjonal presse, forklarer Keskitalo.

Keskitalo uttrykker at Sametinget er alvorlig bekymret for situasjonen i Tibet, og i årenes løp har det også kommet en rekke utspill fra Sametinget om dette.

Sametingspresidenten har ennå ikke fått noe svar på sitt brev fra de som står Dalai Lama nær.

Børge Brendes hodepine

Dalai Lama kommer på norgesbesøk i mai. Dette er blitt en delikat sak for regjeringen.

I sin iver etter å reparere det dårlige forholdet til Kina, kan den komme til å fornærme en fredsprisvinner og norgesvenn.

Børge Brende

Utenriksminister Børge Brende (H).

Foto: Erlend Aas

Da det ble kjent at Tibets åndelige leder, fredsprisvinner Dalai Lama kommer på norgesbesøk 7.-10. mai, utløste det kinesisk raseri.

– Kina er resolutt mot alle land som tar imot Dalai Lama, sa Hua Chunying, en talskvinne for kinesiske myndigheter, da nyheten sprakk før jul.

Kina ønsker at Norge skal si unnskyld for å ha fornærmet dem gjennom å gi Nobels fredspris til aktivisten Liu Xiaobo i 2010.

I de tre årene som har gått, har forholdet vært iskaldt. Politiske besøk er avlyst, norske bedrifter blir møtt med en kald skulder fra kinesisk hold, og kulturarrangementer er lagt på is.

25 år siden fredsprisen

Dalai Lama er en av Kinas fremste kritikere etter at stormakten okkuperte landet hans for over 60 år siden. Kina er verdens nest største økonomi og straffer alle Tibet-venner økonomisk og med utestenging.

I år er det 25 år siden Dalai Lama fikk fredsprisen, og det ønsker Nobelinstituttet å markere. Invitasjonen til å komme til Norge er det Det Norske Nobelinstituttet, Den norske Tibetkomiteen og Karma Tashi Ling buddhistsamfunn som står bak.

14. desember 1989 fikk Dalai Lama kjøre med rein på elveisen i Karasjok.

Dalai Lama iført pesk, skinnlue, skjerf, bellinger og skaller kjørte med rein for første gang i sitt liv da han besøkte Karasjok i 1989. Reporter er Magne Ove Varsi.

I forbindelse med mottagelsen av fredsprisen i desember 1989 var Dalai Lama også på besøk i Sametinget i Karasjok. Da fikk Tibets åndelige leder blant annet prøve å kjøre rein på elveisen i bitende kulde.

– Dalai Lama er et forbilde for hele verden. Han har alltid med fredelige midler kjempet for at hans folk skal oppnå bedre menneskelige rettigheter. Det er de samme idealene som Sametinget står for, forklarer Johan Vasara.


Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK