Livet i russisk-okkupert Ukraina: – I morges hørte vi raketter fra klokka fem

4. juli i fjor ble familien på tre truffet av krigen, i bokstavelig forstand.

Det som trolig var en rakett traff et marked rundt hundre meter fra boligblokka deres.

Splinter fra eksplosjonen knuste rutene i toromsleiligheten og boret seg inn i gipsplatene flere steder i stua.

Ingen ble drept eller skadd. Men livet preges fortsatt av hendelsen.

For det er kaldt i Donetsk by når vinteren kommer. Det blåser ofte.

Mor Valentina forteller at de ikke har penger til å sette inn ny vindusrute.

For å holde vær og vind ute har de spikret opp en papplate og dekket den til med en oransje rullegardin.

Sønnen Daniil (11) treffer aldri medelever eller lærere. Han sitter i stua og leser.

Ved siden av er et innrammet portrett av ham, der hjørnet er borte. Det ble også truffet av splinter.

Drømmer om å bli soldat

– Jeg skulle ønske jeg kunne møte lærerne mine, sier Daniil til NRK.

Men 11-åringen bor i en bydel som ofte blir truffet av artilleri, og det er for farlig å gå til skolen.

De ukrainske regjeringsstyrkene har stillinger vest og nord for Donetsk by, og med ujamne mellomrom blir byen angrepet.

Den er administrasjonssentrum i fylket med samme navn.

Siden april 2014 har Donetsk vært under kontroll av russisk-støttede separatister under navnet «Folkerepublikken Donetsk».

I fjor høst ble Donetsk og tre andre ukrainske fylker tvangsinnlemmet i Russland.

Mens NRK var i Donetsk i høst, startet russiske styrker en offensiv for å knuse de ukrainske posisjonene i Avdijivka, rundt ti kilometer nord for byen.

Iblant hørtes skuddvekslinger med tungt artilleri i lang tid, nesten uten pauser.

Hva slags fremtidsdrømmer har barna som vokser opp her?

– Jeg har lyst til å begynne på krigsskole etter niende klasse, sier Daniil.

– Ønsker du å bli soldat?

– Ja, det vil jeg veldig.

Daniil svarer rolig på spørsmålene om hans planer for livet, mens moren står i et hjørne og lytter til samtalen.

Hun smiler anerkjennende, men sier ingenting.

Påstand mot påstand

Da den Ukraina-lojale avisa Ukrainskaja Pravda skrev om bombingen av markedet i Donetsk i fjor, nevnte de ikke hvem som stod bak.

Den regimelojale russiske nyhetstjenesten Ria Novosti meldte at det var funnet deler som viste at det var blitt brukt artilleri med «Nato-kaliber» 155 mm.

Underforstått: det var ukrainerne som skjøt.

NRK kan verken bekrefte eller avkrefte påstanden om at ukrainske styrker stod bak denne konkrete hendelsen.

Slik er det med mange av angrepene som rammer sivilbefolkning. Ofte er det påstand mot påstand.

Ryggsekken pakket

Valentina og mannen skulle gjerne tatt med seg sønnen og dratt til et sted lenger unna fronten.

Ved inngangsdøra står en ryggsekk klar med alle viktige dokumenter pakket, om angrepene blir for intense.

– I morges hørte vi raketter fra klokka fem. Men hvor skulle vi dratt, sier Valentina oppgitt.

Hun og mannen har fått seg russiske pass, men forteller at de knapt har penger til mat. De har verken ressurser eller kontakter til å kunne etablere seg på nytt i Russland.

Familien samler regnvann og henter vann i deler av byen som fortsatt har vann noen timer av dagen.

Donetsk by får nå vannet sitt fra den russiske siden av grensen. En rørledning fra Rostov fylke sørger for vann noen timer annenhver dag.

Slik har det vært siden i fjor vår.

Mange har dratt

Mange har dratt fra de meste utsatte bydelene. Vi besøkte en fireetasjers blokk som ble truffet i februar i fjor.

Tre mennesker døde, forteller flere av naboene. En av dem bor vegg i vegg med det gapende hullet etter et hjem som er borte.

En sliten mann viser seg i døra da vi banker på. Jeg spør hvordan det er å bo med bare en tynn innervegg mellom seg og avgrunnen. Han blir ikke sint, bare orker ikke å svare.

Det er ingen andre i oppgangen som svarer da vi banker på. I mange av postkassene ligger et eldre rundskriv og vitner om at det ikke er noen igjen til å hente posten.

Ute på gata møter vi Svetlana fra naboblokka.

– Om mange ukrainere har dratt? Hvilke ukrainere? Her bor det russere, dette er russisk jord, sier hun ganske så aggressivt.

– Krig er krig. Og de fascistene, de må drepes, legger hun til.

Det er ingen tvil om at det er Ukrainas president og hans soldater hun sikter til.

Ordene er de samme som brukes i russisk propaganda.