USA: Skyhøye medisinpriser fører til dødsfall og grensehandel i Canada

Snøen ligger som et tykt, hvitt teppe på bakken og skolene holdes stengt på grunn av været. Vi befinner oss i det nordøstre hjørnet av USA.

– Vi må telle alle karbohydrater. Så det jeg skal gjøre nå er å veie jordbærene, forklarer Hillary Koch, som er i gang med frokosten til sine to sønner i delstaten Maine.

Hennes yngste sønn Leo er 13 og har diabetes. Men det er ikke bare kostholdet som bekymrer henne. Det gjør også prisen på insulinet han er avhengig av for å regulere blodsukkernivået.

Bekymrer seg for framtida

Bare fra 2002 til 2013 nær tredoblet prisen på insulin seg, ifølge den amerikanske diabetesorganisasjonen. Og den har fortsatt å øke etter det. I USA er det nå mange som reagerer på de skyhøye prisene.

– Da insulin ble oppdaget i Canada ble patentet solgt for 1 dollar, og det koster mellom 3 og 6 dollar å produsere en ampull med insulin. Nå selges det for mellom 300 og 500 dollar (opptil 5000 norske kroner) i USA. Og det er ikke riktig, sier hun og forklarer at sønnen trenger sju ampuller med insulin på to måneder.

34,2 millioner amerikanere har diabetes, viser ferske tall fra det amerikanske helsedepartementet.

– Akkurat nå jobber jeg bare med å lære ham hvordan han skal holde seg i live med vanlig behandling. Men, tanken på at han skal vokse ut av forsikringen og ikke ha noen, er skremmende for meg, sier hun.

I USA har de nemlig et helsesystem som er veldig ulikt det norske. Her trenger folk helseforsikring for å få dekket helseutgiftene sine. Og det å forholde seg til forskringkringsselskapene blir en ekstra jobb på toppen av det andre. Heldigvis har den hjemmeværende moren en god helseforsikring som dekker mye av utgiftene, men bekymringen hennes er hva som skjer når sønnen blir 26 og ikke lenger er dekket av den.

Rundt 30 millioner amerikanere har ikke helseforsikring, og den siste tiden har det kommet flere rapporter om folk som dør fordi de ikke har råd til den livsviktige medisinen.

– Hvis han ikke har forsikring vil ikke byrden ved hverdagsbehandling være problemet. Problemet vil være å forsikre seg om at han har råd til å betale for det han trenger for å holde han i live, forklarer hun.

1 av 4 rasjonerer medisinen

Ifølge grasrotorganisasjonen Right Care Alliance har de høye insulinprisene ført til flere dødsfall i USA fordi folk rasjonerer medisinen sin.

– Hvis du ser på mange av dødsfallene, så ser du at mange av dem er unge mennesker. De er flaue, flaue for at de ikke har penger for å betale medisinen. De har ikke ressurser til å kjempe, eller vet hvordan de skal gjøre det, sier Hillary Koch.

1 av 4 amerikanere svarer i en undersøkelse at de har rasjonert medisinen sin på grunn av de høye prisene.

Reiser til Canada

For ekteparet Thompson, som bor en liten kjøretur unna, er løsningen å reise til Canada der medisinen selges til en brøkdel av prisen i USA:

– Vi krysser vanligvis grensen og jeg forteller tollerne på kanadisk side at vi er på vei for å handle sjokolade og insulin, forteller Paul Thompson og understreker at praksisen er helt lovlig.

– Og hva sier de da?

– De har ikke noen problemer med det. De er vant til det. Ja. Det er mange mennesker som gjør det, sier han.

For dem startet problemene da han ble 65 år og kom inn under den offentlige helseforsikringsordningen Medicare. Mens den forrige private helseforsikringen dekket mer av medisinene, må han nå betale en større andel fra egen lomme.

Medisinen NovoLog, fra det danske selskapet Novo Nordisk, koster over 3000 kroner på et apotek vi besøker i Maine i USA. I Canada koster samme medisin under 300 norske kroner.

– Og det eneste som er forskjellig er hva den heter i Canada og hva den heter i USA, sier Annie Thompson oppgitt.

I Canada er det nemlig priskontroll og de farmasøytiske selskapene har ikke lov til å sette prisen selv, slik de gjør i USA.

– Umulig å skjønne systemet

Reseptbelagte medisinpriser har blitt et viktige tema i den amerikanske valgkampen. Politikere som Bernie Sanders vil regulere prisen slik at ingen i USA skal betale mer enn 2000 norske kroner i året for medisinen de trenger.

Også Trump har satt kampen mot økende medisinpriser høyt på agendaen og har som mål å få ned kostnadene.

Hjemme hos ekteparet som reiser til Canada er de uenige i løsningene. Hun er republikaner. Han vil stemme på Bernie Sanders. Men de er begge enige om at noe må gjøres:

– Det er galskap, sier de om systemet.

– Hvem mener dere er ansvarlige for prisen dere må betale for insulinet?

– Forsikringsselskapene og de farmasøytiske selskapene. Deres profitt er astronomiske, sier de to.

Tilbake på kjøkkenet hos Hillary Koch har ho fått nok av systemet. Og at ingen politikere tar tak i det:

– Det er grådighet. Det er bare grådighet. Og jeg skjønner at folk vil ha profitt. Men jeg skjønner ikke at de vil berike seg på noens sykdom, sier hun.

– Hvem har ansvaret?

– De farmasøytiske selskapene setter listeprisen. De kan velge å sette den høyt. De kan velge å sette den lavt. De setter den høyt fordi de vet at mennesker dør uten medisinen. Og de gjør det fordi de kan og vi tillater dem det. Jeg mener at politikere dessverre er i lomma på lobbygruppene. Og inntil du selv er berørt, forstår du bare ikke, sier hun.

Nå har hun bestemt seg for å gjøre noe med det. Den hjemmeværende moren kaster seg inn i politikken for demokratene: Hun stiller som såkalt ren kandidat som ikke har lov til å ta imot penger fra store selskaper.

– De kunne brutt patentloven i morgen og noen kunne lage et generisk legemiddel, men de gjør det ikke. Og spørsmålet er hvorfor? Vel, hvis du ser på hvor mye penger farmasøytiske selskap bruker på lobbying. Hvis du ser på kvartalsrapportene, så ser du at pengene de bruker på forskning er mindre enn det de bruker på lobbyisme og reklame. Og jeg er ferdig med det, sier hun.

Vi tok kontakt den amerikanske delen av det danske selskapet Novo Nordisk som selger medisinen både Leo og Paul bruker. De informerte oss om at de nå har lansert en billigere versjon av deres mest brukte inulinprodukt for halv pris. I tillegg så tilbyr de nå et spare- og assistanseprogram for kvalifiserte diabetikere.

NRK har også forsøkt å få kontakt med organisasjonen som representerer farmasibransjen i USA uten å lykkes.