USA: Mindre skatt, større underskudd

Trumpadminsitrasjonen og republikanerne i Kongressen ønsker å spare amerikanske skattebetalere for 5800 milliarder dollar i skatt de neste ti årene. Men samtidig vil budsjettunderskuddet øke med 1500 milliarder, eller 12.195 milliarder norske kroner.

Det er de rikeste som får de største skattelettene. Her er hovedpunktene i «Tax Cuts and Jobs Act», som forslaget fra republikanerne i Representantenes hus er døpt.

Skattelette for næringslivet

Det er særlig to forslag som vil komme næringslivet til gode.

• Selskapsskatten settes ned fra dagens 35 prosent til 20 prosent. Hensikten er å sørge for at amerikansk næringsliv er konkurransedyktig, og å hindre at bedrifter flytter utenlands. I valgkampen foreslo Donald Trump å kutte selskapsskatten til 15 prosent, men det mente mange av hans partifeller var for dramatisk.

• Enkeltmannsforetak og andelslag, såkalte «pass-through businesses» har i dag en egen skattesats på 39,6 prosent, som er den samme som maksimal inntektsskatt for enkeltpersoner. Denne foreslås redusert til 25 prosent. Over 90 prosent av foretakene i USA er registrert på denne måten, men de fleste er veldig små.

Kutt i personbeskatningen

Det uttrykte målet for Trump-administrasjonen har vært å gjøre skattetrykket mindre for alle, og antall skatteklasser reduseres fra dagens sju til tre, pluss en egen sats for de veldig rike.

• Minstesatsen vil heretter bli 12 prosent. Tidligere var den 10 prosent. Det betyr at blant dem med veldig lav inntekt, vil noen få høyere skatt. For øvrig vil det være to klasser som gir henholdsvis 25 og 35 prosent i skatt.
• De veldig rike får ha en maksimal skatt på 39,6 prosent – som i dag. Men inntekten som kvalifiserer for denne toppskatten blir mer enn doblet, fra dagens 418.000 dollar for enkeltpersoner (og 470.000 for par) til 1 million dollar i året. Det er med andre ord langt færre amerikanere som må betale så høy skattesats.
• En spesiell arveavgift på store formuer, over 5,49 millioner dollar, vil heretter bare gjelde for formuer over 11 millioner dollar.
• Den såkalte «alternative minimumsskatten» fjernes. Den ble innført i 1969 for å hindre at de veldig rike slapp unna skatt gjennom gunstige fradragsordninger og smutthull i lovverket. Trump har selv måttet betale skatt etter denne regelen.
• Eiendomsskatt avskaffes helt i 2024.

  

Minstefradraget økes

De rike har ofte mange fradragsmuligheter, men de aller fleste vanlige lønnsmottakere i USA benytter seg av minstefradraget. Dette blir nå økt.

• Enslige kan trekke fra 12.000 dollar, mot før 6350 dollar.
• Par kan trekke fra 24.000 dollar, mot før 12.700.

Dessuten øker «skattekreditten» til barnefamilier, det vil si den delen av inntekten det ikke skal betales skatt for. Beløpet økes fra dagens 1000 dollar til 1600 dollar, ifølge CNN.

Kutt i andre fradrag

Det er allerede varslet at reformen vil inneholde noen forslag som skal bidra til at budsjettunderskuddet ikke eksploderer. De er alle omstridte, fordi det betyr at noen mister fordeler de har i dag.

• Muligheten til å trekke fra utgifter til eiendomsskatt betalt til delstaten i den føderale selvangivelsen begrenses til 10.000 dollar, ifølge nyhetsbyrået AP. Dette er en særordning for delstater med høyt lokalt skattenivå, og vil særlig ramme dem med middels høy og høyere inntekt. Forslaget splitter den republikanske leiren, fordi flere republikanske guvernører og kongressrepresentanter har mottatt protester fra sine velgere.
• Fradrag for renter på boliglån begrenses til å gjelde de første 500.000 dollar av lånene. Tidligere kunne renter fra lån på opptil 1 million dollar trekkes fra.

«Inntektsnøytral» reform forlatt

President Trump uttalte i september at skattereformen er «inntektsnøytral», fordi den vil føre til økonomiske vekst og dermed økte skatteinntekter.

Dagens forslag har forlatt dette målet. Republikanerne i Kongressen regner med at skattereformen vil legge ytterligere 1500 milliarder dollar til budsjettunderskuddet de neste ti årene. Med dagens dollarkurs svarer det til 12.195 milliarder norske kroner.

Trump trenger denne reformseieren

Trump er nå inne i sin tiende måned som president, uten noen større reform eller vedtatt plan å vise til. Det største nederlaget var at den republikanskdominerte Kongressen ikke klarte å få vedtatt en ny helseforsikringsreform til erstatning for «Obamacare».

Men før Trump kan signere en ny skattelov, må den vedtas av begge kamrene i Kongressen. Presidenten sa tidligere denne uka at målet er å få vedtatt skattereformen før Thanksgiving 23. november.

Med bare 52 av 100 senatorer, har ikke republikanerne råd til at mer enn to av deres egne stemmer mot ny skattelov. Forslaget om å begrense muligheten til fradrag for lokalt innbetalt eiendomsskatt er blant de punktene som kan komme til å ødelegge for et flertall i Senatet.

I motsetningen til president Reagans skattereform i 1986, har det denne gangen ikke vært noe tverrpolitisk samarbeid om hvordan USAs skattesystem skal seg ut i fremtiden.