USA utviser ti russiske diplomater

I tillegg til utvisningen av ti diplomater, innfører USA en rekke andre sanksjoner mot enkeltpersoner og selskaper.

Biden oppgir flere grunner til de nye straffetiltakene.

De er en gjengjeldelse mot Russland etter hackerangrepet mot det amerikanske selskapet SolarWinds i fjor.

Biden viser også til manglende respekt for andre lands territorielle integritet, aktivitet rettet mot journalister og dissidenter i andre land og korrupte forsøk på å påvirke regjeringer i utlandet.

På finansdepartementets hjemmeside nevnes også giftangrepet på opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj.

Dette er straffetiltakene

Personer og selskaper som rammes får innreiseforbud til USA, og eventuell eiendom i USA blir frosset. Det gjelder blant annet:

• 16 personer og 16 selskaper som anklages for forsøk på å påvirke valget i 2020. President Putins visestabssjef, Aleksej Gromov, er en av disse.
• 6 teknologiselskaper med tilknytning til ulike deler av russisk etterretning. De anklages for å ha utviklet verktøy brukt i «ondsinnede dataangrep».
• Russlands utenlandsetterretning, SVR, blir utpekt som ansvarlig institusjon bak SolarWind-angrepet, ifølge The Moscow Times. SVR kaller i kveld påstanden for «meningsløst», ifølge nyhetsbyrået Interfax.
• 3 selskaper sanksjoneres for å ha bidratt til å bygge Kertsj-brua mellom den annekterte Krim-halvøya og Russland. Brua er et ledd i arbeidet med å integrere okkupert ukrainsk territorium i Russland.
• Amerikanske banker blir fra 14. juni nektet å handle med nye russiske statsobligasjoner. Salg av obligasjoner er en måte å håndtere den russiske statsgjelden på.

Norge berørt

Angrepet på SolarWinds i fjor rammet rundt 18.000 av selskapets kunder.

SolarWinds utvikler programvare for håndtering av nettverk og informasjonsteknologi i både privat og offentlig sektor.

Hackere plantet en skadelig kode i selskapets programvare. Da kundene lastet ned aktuelle oppdateringer, gjorde kodene det mulig å få tilgang til deres interne systemer.

• Les: USA: Flere departementer rammet av hackerangrep

Blant de rammede var USAs utenriksdepartement, næringsdepartement og finansdepartement og etterretningsorganisasjonen NSA.

I tillegg ble myndigheter og selskaper i en lang rekke andre land rammet.

I Norge ble blant annet oljefondet (Statens pensjonsfond utland) og flere kraftselskaper rammet.

Daglig leder Margrete Raaum i organisasjonen Kraftcert har uttalt til Dagens Næringsliv at sårbarheten som fulgte med den skadelige koden, ikke ble brukt mot selskapene.

– De har fått bakdøren, men aktørene har ikke forsøkt å gjøre noe med det, sa Raaum.

• Les: Hackerangrepet på USA: Derfor må vi vente på svaret

Russland svarer

Den første reaksjonen fra Russland var å kalle inn USAs ambassadør til det russiske utenriksdepartementet.

– En reaksjon på sanksjonene er uunngåelig. Washington må forstå at de må betale for en forverring av de bilaterale forbindelsene, sa talsperson Maria Zakharova i utenriksdepartementet.

Hun viste også til at president Biden hadde gitt uttrykk for et ønske om å normalisere forholdet til Russland da han nylig snakket med den russiske presidenten på telefon.

– Måten hans administrasjon handler på viser det motsatte, sa Zakharova.

Men i kveld bekreftet talspersonen for Det hvite hus, Jen Psaki, at Bidens invitasjon til Putin om å møtes i et tredjeland står ved lag.

Sanksjoner har ikke stanset Putin

Både USA og EU innførte sanksjoner mot Russland etter annekteringen av Krim i 2014.

Forrige måned innførte USA sanksjoner mot sju russiske tjenestemenn og et titall offentlige organer som reaksjon på forgiftningen og fengslingen av regimemotstanderen Aleksej Navalnyj.

Russland avviser anklagene om at myndighetene stod bak forgiftningen.

I 2016 utviste daværende president Barack Obama 35 diplomater etter innblanding i valget det året.

Etterfølgeren Donald Trump utviste 60 russiske diplomater i 2018, etter at en tidligere russisk agent ble forgiftet i Storbritannia.

Men det hindrer ikke Russlands president i å gjøre ting som provoserer og utfordrer USA og EU.

Nå har Russland sendt flere tusen soldater, stridsvogner og luftforsvarssystemer til Ukrainas østgrense.

Sanksjoner virker i alle fall ikke synlig avskrekkende.

• Les også: «Frykt for krig. Uklart hva Putin vil»
• Les mer: Ukrainere langs frontlinjen: – Livet her er preget av frykt