Urix forklarer

USA trekker seg ut, Russland rykker inn

Afrika består av 54 selvstendige stater. Russland har i løpet av de fire siste årene inngått et militært samarbeid med over halvparten av dem. Hva er det som skjer?

Russiske og egyptiske spesialstyrker under en øvelse i Egypt i august 2018.

Russiske og egyptiske spesialstyrker under en øvelse i Egypt i august 2018.

Foto: Andrey Rusov / Det russiske forsvarsdepartementet

Russland har i løpet av kort tid skapt nye militærallianser. Det skjer i Afrika, i land og områder som verken USA eller Europa er opptatt av.

Hvorfor ønsker Russland militær tilstedeværelse her?

Hva slags krigføring vil de lære bort?

USA trekker sine soldater hjem fra Afrika. Hva skjer når landene på det afrikanske kontinentet ser seg om etter en ny samarbeidspartner og militær støttespiller?

Trenger hjelp mot militsgruppene

En av statene som har bedt om russisk hjelp og støtte er Den sentralafrikanske republikk. Landet er på randen av sammenbrudd. Forholdene beskrives som vanvittige.

Gjennom mange år har det vært borgerkrigslignende tilstander. Dels har det vært strid om de enorme naturressursene, men konflikten har også religiøse undertoner.

Muslimske og kristne militsgrupper angriper hverandre, og ikke minst hverandres landsbyer. Kvinner og barn utsettes for ufattelige overgrep, seksuell tortur og nedslaktinger. Styresmaktene har liten eller ingen evne til å opprette lov og orden.

Viljen har vært der, men landets militære styrker kan ikke stille opp mot militsgrupper støttet med våpen og utstyr fra nabostater.

Vestlige land har ikke ønsket å bidra med tilstrekkelige ressurser for å stanse det som foregår. FN står med nærmere 13 000 soldater og politimannskaper i landet, men det har ikke hatt ønsket effekt.

Russiske militærrådgivere under en øvelse i Den sentralafrikanske republikk.

Russiske militærrådgivere under en øvelse i Den sentralafrikanske republikk. De er hentet inn for å lære regjeringsstyrkene å nedkjempe militsgruppene.

Foto: FLORENT VERGNES / AFP

Landets president Faustin-Archange Touadéra har derfor valgt å be russerne om hjelp. Det har han fått. Russland har sendt 175 offiserer og såkalte «sivile militære instruktører». De jobber for private sikkerhetsselskaper, men er nært tilknyttet russiske myndigheter.

Instruktørene har krigserfaring fra Tsjetsjenia, Syria og Ukraina. De vet hvordan rebeller og opprørsgrupper skal nedkjempes.

Russerne lærer regjeringssoldatene hvordan de kan spore opp og drepe opprørerne. Det handler om å nedkjempe en fiende, ikke observere det som foregår.

Fyller tomrommet

Avisen The New York Times meldte i august at USA har besluttet å redusere sine militære styrker i Afrika med nærmere ti prosent. Det innebærer en reduksjon på mer enn 700 soldater. Først og fremst er det spesialstyrker som skal trekkes ut. Dette er styrker som var utplassert for å bekjempe terroristgrupper.

USA og Donald Trump viser at løftene om «America First» ikke var tomt prat. Trump henter hjem soldater fra der han mener det er minst behov for dem.

Det er ikke så merkelig at det skjer fra afrikanske land. De færreste bryr seg, det til tross for at en rekke terrorgrupper er i vekst på kontinentet.

Nå fyller Russland det militære tomrommet etter amerikanerne. Russland har etter at de annekterte Krim-halvøya i 2014 signert avtaler om militært samarbeid med minst 23 av 54 stater på det afrikanske kontinentet.

Samarbeidet går på kjøp av våpen og utstyr, operasjoner rettet mot terrorgrupper, etablering av militærbaser og tilstedeværelse av russiske soldater, instruktører og sikkerhetsrådgivere.

Sammen med Kina er Russland på vei til å etablere seg som stormakter i Afrika.

Lærer å drepe

TV-kanalen al-Jazeera besøkte de russiske instruktørene i Den sentralafrikanske republikk i høst. I reportasjen kan vi se hvordan en av de russiske instruktørene lærer regjeringssoldatene å drepe effektivt med en kniv. Med innøvde bevegelser viser han hvordan de hurtig og enkelt kan stikke motstanderen med kniven i halsen hvis de blir angrepet.

En russisk instruktør lærer regjeringssoldatene å drepe med kniv.

En russisk instruktør lærer regjeringssoldater fra Den sentralafrikanske republikk å drepe med kniv.

Foto: al-Jazeera

– Disiplin er viktig, sier en av de russiske instruktørene. Han kaller seg Vladimir.

Videre i reportasjen ser vi hvordan regjeringssoldatene trener på å angripe en beleiret bygning. De ulike geværlagene bytter på å rykke frem og avfyre skudd mot bygningen. På den måten begrenser de egne tap.

Treningen foregår langt inne i jungelen ved ruinene av det som engang var et stolt presidentpalass. Regjeringssoldatene står oppstilt og følger med på undervisningen. De vet dette kan redde livet deres neste gang de havner i nærkamp med opprørere.

I tillegg til militær opplæring har russerne kommet med omfattende våpenleveranser til landet. Den sentralafrikanske republikk har mottatt skarpskytterrifler, kalasjnikovgeværer, mitraljøser og granatkastere.

Rekrutter fra den sentralafrikanske regjeringshæren trenes opp av russiske instruktører.

Rekrutter fra den sentralafrikanske regjeringshæren trenes opp av russiske instruktører.

Foto: FLORENT VERGNES / AFP

Mener russerne skaper fred

I Den sentralafrikanske republikk har befolkningen allerede merket resultatet av det russiske militære nærværet.

Et av områdene der russiske styrker har gått inn er distriktet rundt byen Bria sentralt i landet. Etter at russerne kom har kampene roet seg og rebellene trukket seg bort.

Mikhail Bogdanov er russisk spesialutsending.

Mikhail Bogdanov er russisk spesialutsending for forhold som gjelder Midtøsten og Afrika.

Foto: Salvatore Di Nolfi / Ap

Mikhail Bogdanov er diplomat og russisk spesialutsending. Han forklarer at russerne vil stå i Den sentralafrikanske republikk så lenge det er nødvendig.

– Det avhenger av landets myndigheter. Har vi muligheten svarer vi alltid positivt på henvendelser. Er det behov for flere instruktører, så sender vi flere, sier Bogdanov til den britiske avisen The Daily Express.

Marie-Noelle Koyara og Sergei Shoigu

Forsvarsminister i Den sentralafrikanske republikk Marie-Noelle Koyara og Russlands forsvarsminister Sergei Shoigu da avtalen om et militært samarbeid ble inngått i august 2018.

Foto: Alexey Ereshko / De russiske forsvarsdepartementet

Russerne vet også hvordan de skal vinne støtte i sivilbefolkningen. I Bria har de etablert en klinikk som gir innbyggerne et helsetilbud.

– Dette er lokalsamfunn som er traumatiserte av krigshandlingene. Frykt og mangel på et helsetilbud har gjort forholdene vanskelige for dem, forteller militærlegen Alekeskey Ivanov til al-Jazeera.

Klinikken er etterlengtet. Ivanov behandler opptil 30 pasienter hver dag. En middelaldrende kvinne på flukt er kommet for å få legetilsyn. Hun forteller at russerne gir dem mat og medisiner. De skaper fred.

– Vi tar imot den hjelpen vi kan få slik at vi forhåpentligvis snart kan reise hjem, forteller hun.

Gjenskaper tidligere allianser

I Russland er de ikke overrasket over at mange afrikanske stater velger dem.

– Vesten er veldig upopulære i mange land og flere ser på Russland som en stat i opposisjon til det vestlige, fortalte Dmitri Bondarenko ved Det russiske instituttet for afrikanske studier i Moskva til nyhetsbyrået Reuters.

Bondarenko mener at Afrika fortsatt er langt nede på listen over prioriterte mål i russisk utenrikspolitikk, men tror dette nå er i ferd med å endre seg.

– Siden annekteringen av Krim i 2014 har Russland vært i konfrontasjon med Vesten og viser åpent et ønske om igjen å bli en verdensmakt. Derfor kan ikke russerne overse denne delen av verden, fortsetter han.

Russerne vet også at ved å skaffe seg allianser i Afrika, og hjelpe regimer i krise, så kommer det noe tilbake. På det afrikanske kontinentet finnes det enorme ressurser. Olje, kull, gass, uran, gull, kobolt og diamanter.

I tillegg er mange av landene på vei til å bli velferdssamfunn. Det skal bygges veier og sykehus, demninger og flyplasser.

Det er neppe noen overraskelse hvis de som garanterer sikkerhet og fred også får lukrative kontrakter.

Det vet russerne.

Russiske og egyptiske fallskjermjegere under en øvelse i august 2018.

Russiske og egyptiske fallskjermjegere under en øvelse i august 2018.

Foto: Andrey Rusov / Det russiske forsvarsdepartementet

I tillegg får Russland mulighet til å bli en ledende aktør i kampen mot terror. Nato og Vesten feilet fullstendig i Afghanistan. Det gjorde også russerne for 40 år siden, men har vært en av hovedårsakene til at terrorgruppen IS er jaget ut av Syria. Det har gitt dem internasjonal anseelse og støtte, i alle fall utenfor Nato.

Vil russerne gjøre det samme overfor terrorgrupper i land som Nigeria, Niger og Burkina Faso? Er det Russland som skal ta over rollen som verdenspoliti?

Under den kalde krigen hadde Sovjetunionen nære økonomiske, politiske og militære bånd til en rekke afrikanske land. Landet var indirekte involvert i flere væpnede konflikter i blant annet Angola, Etiopia og Mosambik. De ga også våpen og utstyr til flere frigjøringsgrupper som kjempet mot vestlige kolonimakter.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd måtte de ta en pause fra Afrika. Den varte i 30 år.

Nå er russerne tilbake.

LES OGSÅ: Sprer frykt i nabolaget

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt